Vi putter Afrika i offerrollen
Nød og sult vinner over håp og muligheter når norske medier omtaler Afrika sør for Sahara. Det er på tide å utfordre offerkommunikasjonen. Skal regionen realisere mulighetene som ligger der, må journalister vende blikket sørover.
Norske medier kommuniserer et ensidig bilde av Afrika sør for Sahara. Det er et bilde som preges av frykt og ustabilitet, et bilde av en passiv bistandsmottaker. Det er et ufullstendig bilde som må korrigeres. Dagsavisens artikkel ”Får øynene opp for Afrikas vekst” 6. juni var i så måte et friskt pust.
Likeverd gir muligheter
Media har en tendens til å servere historier som appellerer til leserens følelser, basert på forenklede budskap. Da vinner nød og sult over håp og muligheter. Et offer får hjelp og medfølelse, men det blir ikke oppfattet som en likeverdig partner. Det finnes også spennende og lovende muligheter i Afrika sør for Sahara. Dette underkommuniseres. Når skal vi høre om disse mulighetene?
På motsatt side av regionens behov for bistand skjuler det seg et potensielt marked som bør kommuniseres. Ifølge Verdensbanken vil Afrikas urbane befolkning øke fra 340 millioner til 900 millioner mennesker innen 2050. Flere byer med over 10 millioner innbyggere vil vokse frem. Urbanisering og økonomisk vekst henger tett sammen. Markedene øker i størrelse og tiltrekker seg interesse fra store selskaper. Dette åpner for utenlandske investeringer direkte inn i lokalt næringsliv.
Raskest voksende økonomi
Det internasjonale pengefondets prognoser forventer at i perioden 2010-2015 vil syv av de ti raskest voksende økonomiene i verden ligge i Afrika sør for Sahara. Nærings- og handelsminister Trond Giske og særlig tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har gjort forsøk på å informere om mulighetene som finnes i Afrika sør for Sahara. Likevel er mediedekningen om regionens muligheter i beste fall sporadisk.
Denne økonomiske utviklingen bør være av interesse for samfunnet vårt, og samfunnets største informasjonskanal er mediene. Medienes prioritering plasserer regionen i offerrollen. Den er det vanskelig å forlate.
Dersom norske medier er villige til å utfordre offerkommuniseringen av Afrika sør for Sahara kan det oppfattes som et forsøk på å ignorere de utfordringene som regionen står overfor. Dermed kan giverlandenes vilje til økonomisk støtte regionen bli mindre. Det trenger imidlertid ikke være tilfelle. Når nærings- og handelsminister Trond Giske påpeker at skatteinntektene Angola har mottatt fra Statoils operasjoner i landet i løpet av ti år har overgått samlet norsk bistand til Afrika i sin helhet, er det tydelig at det finnes historier om muligheter og potensial i regionen som kan legge offerrollen til side.
Nød til side
Vi i Geelmuyden Kiese jobber med kommunikasjon og vet at en historie som spiller på følelser ofte fører til større engasjement enn rene faktaopplysninger. Historier om nød er viktige og fortjener sin plass på dagsordenen. Men viktige er også historiene om mulighetene som finnes i næringsliv og naturressurser. Disse fortjener mer enn unntaksvis dekning. I 2010 skrev leder i Norfund Kjell Roland en kronikk der han pekte på mediebildet som en av de største utfordringene i arbeidet med å nyansere oppfatningen av Afrika sør for Sahara. Halvannet år senere uttalte Roland i Aftenposten at norsk næringsliv hadde fått opp øynene for mulighetene i regionen.
Mediene bør fortsatt minne sine lesere om at Afrika sør for Sahara er regionen i verden med størst antall ekstremt fattige. Men de bør også fortelle at urbanisering og nivået på utenlandske investeringer øker. I Geelmuyden Kiese mener vi at bedre informasjon gir bedre beslutninger – som igjen gir bedre samfunn. Dagsavisens artikkel beskriver Afrikas økonomiske vekst, og fordelene som følger med et positivt image. Vår oppfordring til mediene er derfor å vise begge sider av Afrika sør for Sahara, i større grad enn nå.  Dét kan faktisk hjelpe.