Volden 22. juli 2011 har rystet det norske samfunnet på mange vis. Først og fremst fordi massedrap av 77 mennesker er rystende, men også fordi regjeringens sikkerhetsleveranse til det norske folk var under en hver kritikk. At en nær samlet kultur- og medieelite nå forlanger at dommen må bli «politisk akseptabel» ryster meg på nytt.
Volden 22. juli er politisert fra første dag. Venstresiden insisterer på at Breivik først og fremst er høyreekstremist, og at slike kan gjøre hva som helst. Derfor passer det den politiske venstresiden svært dårlig at rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby konkluderer at Anders Behring Breivik først og fremst lider av vrangforestillinger, og at han dernest har valgt å pakke inn volden sin i politisk visvas.
De som mener at morderen er utilregnelig blir mistenkeliggjort og sjikanert. I trekvart år har mediene drevet heksejakt på Sørheim, Husby, Den rettsmedisinske kommisjon, aktoratet, og alle andre som har våget å ytre seg på en måte som ikke passer kultur- og medieeliten.
Et hvert rettssystem baserer seg på et folks rettsoppfatning. I 22. juli saken oppfatter jeg at folk flest er enige om at Anders Behring Breivik aldri må få sin frihet tilbake. Spørsmålet om han er tilregnelig eller ikke, blir et spørsmål om hva slags oppfølging han skal få resten av livet. Dersom Breivik blir kjent utilregnelig, tyder mye på at vi må gjennom nok en rettsrunde. Det er det ingen som ønsker, men slike bekvemmelighetshensyn kan ikke domstolen ta.
Fredag kommende uke settes det sluttstrek for rettsforhandlingene av 22. juli saken i Oslo Tingrett. Noen uker etter kommer dommen. Hvis ikke dommen er juridisk akseptabel, men tar politiske hensyn, er skandalen komplett. Da lever vi i et utilregnelig samfunn.
Hold fast og hold ut!
Hans