I to debattinnlegg i Dagens Næringsliv de siste ukene, har jeg spurt om kommunikasjonsbransjen er blitt en floskelmaskin, og om kommunikasjonsfolk lever av å kamuflere, ikke av å kommunisere? Hvilken taktikk valgte helsemyndighetene da Mikkelsen sluttet? – Jeg ser frem til å gå inn i en ledende stilling i WHO der jeg skal jobbe med forebygging og livsstilssykdommer. Dette er en av de virkelig store helseutfordringene, både globalt og i Norge, sa Mikkelsen. Styreleder i Helse Sør-Øst Per Anders Oksum fulgte opp slik: – Jeg beklager at Mikkelsen slutter, men forstår at hun tiltrekkes av WHO, sier Oksum. På nettsiden til Helse og Omsorgsdepartementet omtales ikke Mikkelsens jobbskifte. Det er ikke grunn til å tro at statsråd Gahr Støre beklager jobbskiftet like mye som Oksum.
Hva var det egentlig som skjedde?  Mine kilder i helseforvaltningen forklarer at Bente Mikkelsen lojalt har fulgt instrukser fra helsestatsråden i de nesten syv årene hun har sittet som leder. Slik er Mikkelsen blitt symbolet på en helsepolitikk som oppfattes som mislykket. Derfor er det umulig for helsestatsråd Gahr Støre å gå inn i valgkampen med Mikkelsen ved roret i Helse Sør-Øst. Hun måtte fjernes. Samtidig er det liten tvil om at regjeringen skylder Mikkelsen en. Minst en. Hvordan løser man dette?
Normalt er det styret i Helse Sør-Øst som ansetter og avsetter administrerende direktør. Mikkelsen har innrømmet at den såkalte Hovedstadsprosessen var for dårlig planlagt. Styret hadde grunn til å avsette henne. Problemet er at styret i helseregionen er politisk oppnevnt, og at de borgerlige representantene i styret ikke ønsket å fjerne Mikkelsen. De ønsket å klistre Mikkelsen til regjeringen, for å score poeng i valgkampen. Derfor måtte floken løses utenom tjenestevei. Løsningen ble å opprette en stilling i Verdens Helseorganisasjon. Mikkelsen kaller stillingen «ledende». Det er ikke nødvendigvis galt, men i Geneve, er det i følge VG ingen som har hørt om hverken stillingen eller Mikkelsen. Og lønnen betales av norske skattebetalere.
Kunne helsemyndighetene kommunisert dette annerledes? Sannheten er at statsråd Støre sparker Mikkelsen. Han gjør det ved å opprette en stilling til Bente Mikkelsen i WHO, og betaler henne lønn selv. Slik belønner han Mikkelsen for lang og tro tjeneste.  Det er tradisjon i norsk arbeidsliv å beskytte arbeidstaker når arbeidsgiver ønsker å avvikle arbeidsforholdet. Det er også tradisjon at arbeidsgiver betaler det skiftet koster. Således er det forståelig at Helse og omsorgsdepartementet ikke sender ut en pressemelding med overskrift «Mikkelsen sparkes». Slik kommunikasjon blir unødig rå og brutal. Derimot kunne man ha kommunisert «Mikkelsen slutter», men med en annen begrunnelse enn den myndighetene valgte. En riktigere begrunnelse ville være at «statsråd Jonas Gahr Støre og Bente Mikkelsen ble i dag enige om at Mikkelsen fratrer sin stilling, og begynner i ny jobb som prosjektleder i WHO. Stillingen finansieres over departementets budsjett».
Forsøket på å kamuflere sannheten var mislykket. Tildekkingen ble raskt avslørt. Kamuflasje er dårlig kommunikasjon fordi den forsøker å konstruere en virkelighet. God kommunikasjon er tydelig, og tar utgangspunkt i en reell virkelighet. Tirsdag får Gahr Støre prøve seg på nytt. Da skal han snakke om sykehuskøer og nedleggelse av sykehus i Studentersamfunnet i Bergen. Det blir spennende å høre om vi skjønner hva han sier denne gangen.
Hold fast og hold ut.
Hans