Geelmuyden Kiese og NyAnalyse har foretatt en vurdering av budsjettet og de kommende forhandlingene i Stortinget.

Av: Gunnar Larsen, leder myndighetskontakt i GK, og Terje Strøm, sjeføkonom og partner i NyAnalyse. 

På fredag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Nå er det i Stortingets hender. Mye var lekket på forhånd og statsbudsjettet inneholdt derfor få store overraskelser. Med fjorårets budsjett frisk i minne – hvor regjeringen blant annet innførte lakseskatten uten å vite innretningen, med påfølgende kystoppgjør – var det nok en del som trakk et lettelsens sukk på fredag. Antakelig klok av skade var derfor regjeringen før fremleggelsen av årets budsjett tydelig på at det skulle bli et tilnærmet nøytralt budsjett uten store skatteendringer for bedriftene denne gang.  

Og nøytralt ble det. Selv med rekord i oljepengebruk (nesten 410 milliarder kroner) holder regjeringen seg på en oljepengebruk innenfor handlingsregelen med 2,7 prosent. Det økte økonomiske handlingsrommet skyldes i hovedsak høyere oljepris og lav kronekurs. Men de omstridte skatteendringene fra fjorårets budsjett har også økt handlingsrommet. Lakseskatten bidro til fem milliarder og den økte arbeidsgiveravgiften sørget for et proveny på om lag 6 milliarder. 

Et nøytralt budsjett med minimalt av omprioriteringer kan av mange oppfattes som en tapt politisk mulighet for regjeringen. Her er det litt til alle og mye til nesten ingen. Et budsjett som smører tynt utover prioriterer ingen. Det gis og tas for at effekten skal bli uendret. Et eksempel på dette er fjerningen av høyprisbidraget, som fjernet, isolert sett kunne vært et insentiv til kraftnæringen om å øke tempoet i utbygging. Men så foreslår de også å innføre en grunnrenteskatt på vindkraft, som gjør det mindre gunstig å bygge ut vindkraft på land. En av få krafttiltak man kunne bygge ut uten å måtte lene seg på subsidier. 

Det er vanskelig å få øye på hvilken retning regjeringen staker ut for å gjøre samfunnet og næringslivet i stand til å møte en tid preges av behov for omstilling, effektivisering og økonomisk verdiskaping. Regjeringens profil har så langt handlet om å reversere reformer, mer til landbruket, mer offentlig velferd og at regningen skal tas av at næringslivet, og da særlig de såkalte rike, skal betale mer i skatter og avgifter. 

Et statsbudsjett som ikke løser fremtidens utfordringer 

En indikasjon på manglende retning i årets budsjett finner vi i deres satsning på det grønne skiftet. Advarslene fra ekspertene og næringslivet er krystallklart, vi trenger mer av alt, raskere. Ikke bare for å sørge for nok kraft til eksisterende næringsliv, men også for å utvikle kompetanse og teknologi som vi kan leve av etter oljen. I møte med gigantiske pakker som USAs Inflation Reduction Act og EUs Fit for 55 kan regjeringens plan for omstilling, Grønt Industriløft, fremstå litt tannløst. Riktignok har EU og USA helt andre muskler, men Norge hadde inntil nylig et naturlig konkurransefortrinn med kraftoverskudd og stabile skatterammer for næringslivet. Det har endret seg de siste årene. Da hjelper det ikke å ansette flere i reguleringsmyndighetene for å korte ned behandlingstiden for konsesjoner når man samtidig øker skattene og ikke gir nok tilbake på insentivsiden.  

Regjeringen går inn for en grunnrenteskatt på vindkraft som skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2024. I tillegg foreslår de store endringer i C02-kompensasjonsordningen, som næringslivet har reagert på. Riktignok øker de bevilgningen med 1,7 milliarder, men hever kvoteprisegulvet fra 200 til 375 kr som i realiteten vil føre til et kutt for næringslivet og virke konkurransehemmende mot europeiske og andre internasjonale bedrifter. Reaksjonene fra næringslivet har vært tydelige på at dette vil føre til færre investeringer og et større energiunderskudd. 

Regjeringen er ikke i bane med å nå sine egne forpliktelser når det kommer til å nå klimamålene. Vedtatt og planlagt politikk vil ikke gi 55 prosent utslippskutt innen 2030. Regjeringen lener seg i stor grad på økt bruk av biodrivstoff for å nå målene, noe som vil medføre og flytte utslipp ut av landet, og ikke vil føre til at utslippene globalt går ned.

Blåresept på anbud

En av de større endringene som er varslet i statsbudsjettet, som foreløpig ikke har fått stor oppmerksomhet, er endringene i blåreseptordningen. Ved forrige statsbudsjett la regjeringen frem et forslag om en pilot på en gruppe legemidler for å vurdere om anbud kan være en løsning for å redusere legemiddelprisene. Ett av de fire legemiddelpolitiske målene i Norge er lavest mulig pris.

Fra 1. januar 2023 ble piloten på kolesterolsenkende legemiddel iverksatt. Piloten ble evaluert i april, og rapporten presentert i juni. Der konkluderte Statens legemiddelverk at dette medførte en reduksjon i prisene, og dermed at det er mer hensiktsmessig at en anbudsvinner får hele markedet per legemiddelgruppe. I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å innføre anbud som varig ordning på blåreseptområdet. Her anslår regjeringen å spare 300-600 millioner kroner. Allmennlegeforeningen med flere har stilt seg kritiske til forslaget, og mener det vil svekke tilgangen til legemidler, da ulike pasienter reagere ulikt på samme medisin. For å komme rundt anbudsvinner må man søke om individuell refusjon, som Allmennlegeforeningen mener vil legge ytterligere press på ofte overarbeidede fastleger. 

SV og Rødt har tradisjonelt vært kritiske til slike ordninger, og Høyre varslet i april at de så flere utfordringer med forslaget. Spørsmålet blir derfor hvor viktig saken blir i budsjettforhandlingene, og eventuelt om SV ønsker å forhandle det ut. 

Hvor går forhandlingene? 

Reaksjonene fra den sannsynlige budsjettpartneren SV var umiddelbare og krystallklare, men samtidig langt på vei som forventet. De etterlyser en mye tydeligere sosial profil og kraftigere tiltak på klima- og miljøsiden. SV har også fått en ny leder siden forrige budsjettforhandling, og det er ikke usannsynlig at Kirsti Bergstø har behov for å markere sine egne fanesaker i forhandlingene, selv om det er finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski som formelt skal forhandle med regjeringen på vegne av partiet. SV vil nok uansett forsøke å forhandle inn økte satser på sosial- og trygdeordninger.

Samtidig er den midlertidige arbeidsgiveravgiften på inntekter over 850 000 en joker i forhandlingene. For det er ikke ofte SV og NHO er enige, men her mener begge parter at denne må skrotes. Spørsmålet blir da om regjeringen klarer å komme de i møte med en tydeligere sosial profil mot at den midlertidige avgiften fredes i ytterligere ett år. 

Utfordringen i budsjettforhandlingene på Stortinget vil bli å finne penger. For regjeringen har ikke, etter fjorårets støy rundt skattegrepene, mye å gå når det kommer til å dekke inn eventuelt nye satsninger via skatteseddelen. Med allerede høy oljepengebruk er det vanskelig å finne friske penger til nye satsninger i forhandlingene. Skal noen få mer, må noen få mindre og det er alltid en krevende politisk øvelse. 

Regjeringen har også i år fjernet Klimasats fra sitt forslag til budsjett, og SV må igjen bruke politisk og økonomisk kapital på å redde ordningen. Det er videre grunn til å anta at SV vil ønske å reversere kutt i skogvern og øke bevilgningene til jernbane.

Totaliteten av konfliktsaker tilsier at forhandlingene kan bli krevende. I fjorårets budsjett ble en rekke verbalforslag mye av løsningen for å komme til enighet. Dermed kan det igjen tyde på at prinsipielle seiere og utredninger er det som skal til for å komme i mål når det er få kroner det er mulig å flytte.

Veien videre 

Det er viktig å huske at det som har blitt presentert bare er et forslag, og vil være gjenstand for tunge forhandlinger i Stortinget resten av høsten og frem til jul. Ønsker du å øke sannsynligheten for å få din sak inn i årets budsjett bør du jobbe raskt, men strategisk opp mot partiene for å få ditt forslag inn i deres alternative budsjetter, og dermed inn i forhandlingene. Samtidig bør man være oppmerksom på at nå er det mange som roper høyt, og at handlingsrommet for dette budsjettet er trangt. En nøkkel for gjennomslag er de såkalte verbalforslagene. Under behandlingen av fjorårets budsjett fikk SV inn 45 av disse. Et verbalforslag er en marsordre til Regjeringen, som forplikter de å levere et forslag eller en utredning til Stortinget innen et gitt tidsrom. Lærernormen, som ble innført under forrige regjeringen, kom som en følge av et verbalforslag fra KrF. Det er altså mulig å påvirke budsjettet uten at det kreves at man finner penger til det her og nå, og er et effektivt virkemiddel for å sikre seg gjennomslag. 

Toget er altså ikke gått når det gjelder å påvirke statsbudsjettet for 2024, men samtidig kan det være verdt å også se mot Statsbudsjettet for 2025. Finansdepartementet har allerede startet arbeidet og de store prioriteringene besluttes på regjeringens budsjettkonferanse
i mars 2024. 

Ønsker du å påvirke de korte- og lange linjene i norsk politikk står vi klare til å bistå med rådgivning og analyser. 

Gunnar Larsen, leder myndighetskontakt i GK

gunnar.larsen@gknordic.com | +47 988 41 531

Terje Strøm, sjeføkonom og partner i NyAnalyse 

terje@nyanalyse.no | +47 464 41 009

Økonomiske vurderinger

Bakgrunn

AS Norge har vært gjennom en urolig periode med svært høy prisvekst, dyr strøm, raskt økende renter til dagens 4,25 prosent og internasjonal uro ved bla. Russlands krig mot Ukraina. Nå kommer i tillegg eskaleringen av konflikten i Midtøsten. Samtidig har næringslivet holdt relativt høy aktivitet inntil nå og arbeidsledigheten er fortsatt nokså lav. Den store usikkerheten har vært hvordan renteøkningene slår inn i økonomien og hvordan prisveksten utvikler seg fremover. Så hvordan virker forslaget til Statsbudsjett inn på viktige størrelser i norsk økonomi?

Nøytralt statsbudsjett for 2024: Kunne vært strammere optimalt sett

Norges Bank har signalisert en rentetopp på 4,5 prosent ved sitt neste møte i desember, og dette Statsbudsjettet endrer lite på denne prognosen. Det benyttes likevel svært mye oljepenger, ca. 410 mrd. kroner eller 2,7 prosent av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til budsjettåret, men det er tråd med Norges Banks forventninger. Finansdepartementet har også justert for utgifter til Ukraina (forsvar og annen bistand), og beregnet budsjettimpulsen til nær null. Vi mener dog at pengebruken burde vært noe lavere siden både renten og prisveksten er høy. Det bør også tas høyde for hvor mye ekstra oljepenger som brukes etter at forhandlingene med budsjettpartner SV er sluttført. Vår vurdering nå er at alt over 5 mrd. kroner i ekstra oljepengebruk i Norge for 2024, vil gi noe mer press i økonomien.  

Prisvekst og arbeidsledighet fremover: Lavere anslag på prisvekst enn Norges Bank

Det er positivt at anslagene på prisveksten er nedjustert for neste år ift. 2022 og i år (jf. tabell under). Vi synes det er litt urovekkende at Finansdepartementet har prognose på prisvekst på 3,8 prosent, mens Norges Bank har 4,8 prosent. Det skyldes selvsagt urolighetene som fulgte rundt årets Statsbudsjett, hvor Regjeringen måtte oppjustere prisanslagene i januar og RNB pga. helt feil anslag fra oktober året før. Hvis denne feilen skulle skje for 2024 også, vil det skape nye utfordringer. Vi ser likevel at SSB har prognose på prisvekst på 4,0 prosent, så vi tror det er faglig fundert. Den 10.oktober kom nye tall fra SSB hvor 12-måneders prisvekst (KPI) bremset tydelig til 3,3 prosent. Vi må også huske at både kronekurs, energipriser, lønnsoppgjør og internasjonale forhold påvirker norsk prisvekst, og departementet legger riktig nok vekt på at det er stor usikkerhet. 

Arbeidsledigheten stiger noe fra 2023 til 2024

Prognoser på ledigheten fra Finansdepartementet, i Arbeidskrafts- undersøkelsen til SSB, viser en mulig økning fra 3,5 til 3,7 prosent fra 2023 til 2024. Vi må huske at det faktisk er en konsekvens av alle renteøkningene som jo skal bremse økonomien og prisveksten, slik at renten kommer ned igjen. Det er ikke dramatisk, men selvsagt uheldig for mennesker som rammes av dette. Dersom prognosen fra Finans- departementet treffer, vil norsk økonomi få en myk landing med 1,9 prosent vekst i valgåret 2025 uten for høy ledighet. Hvis Norges Bank begynner med rentekutt høsten 2024 og våren 2025, kan Regjeringen faktisk oppleve noe medvind inn i valgåret 2025. Siden det er politisk usikkerhet på borgerlig side rundt Erna Solbergs lederrolle, kan valget om to år bli helt åpent. En ny internasjonal uro i Midtøsten kan også få konsekvenser for norsk økonomi og dermed valgkampen, men det er vanskelig å spå om dette i dag.

Farlig utvikling i Midtøsten

Hamas angrep på Israel 7. oktober viser nettopp hvor usikker verden er, og det påvirker selvsagt også prognoser for 2024. Anslagene på olje- og gasspriser i Statsbudsjettet er mer usikre enn vanlig pga. denne krigen. Mest sannsynlig blir økte oljepriser en konsekvens, som Norge vil tjene på rent økonomisk, men en urolig verden med en ny krig er selvsagt både svært uheldig og farlig. En liten åpen økonomi som den norske vil også tape på eventuell finansuro og nedgang internasjonalt. Vi vet heller ikke om høyere oljepriser kan påvirke prisvekst opp og holde renter høye lenger. Det er for tidlig å si hvor store konsekvenser dette vil få for handel og stabilitet, men det er svært dramatisk.

Skatter og avgifter

Forslaget til statsbudsjett for 2024 skiller seg fra de to første budsjettforslagene fra AP/SP-regjeringen ved at det relativt sett foreslås færre og mer moderate endringer enn «skattesjokket» i fjor. Samlet virkning av alle skatte- og avgiftsforslagene reduserer de offentlige inntektene med 187 mill. kr, etter 5,2 mrd. kr i foreslåtte skjerpinger og 5,4 mrd. kr i foreslåtte reduksjoner. Trinnskatten i inntektsskatten skjerpes fra 643 000 kroner, men redusert trygdeavgift trekker den andre veien. For inntekter under 800 000 kr (brutto) gir det 200-400 kr i redusert skatt, mens brutto inntekt over 1 mill. kr får økt skatt med ca. 800 kr. 

En positiv nyhet på skatt, men fortsatt tungt for norske eiere

For å forbedre verdsettelsesmetoden for næringseiendom foreslår Regjeringen å øke kalkulasjonsrenten med ett prosentenhet for eiendommer utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Ifølge NTNU Samfunnsforskning har metoden for beregning av markedsverdi vært for dårlig og ført til at næ-ringseiendom i distriktene overvurderes, noe som igjen har ført til at aktører utenfor storbyene har betalt relativt mer i formuesskatt. Formuesskatt for næringsbygg utenfor storbyene reduseres med dette reelt med ca. 10 prosent. Isolert sett er dette positivt, men vi tror ikke det er nok til å stoppe den pågående utflyttingen av norske bedriftseiere. 

Ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2021 ble formuesskatt på næring estimert til 7,2 mrd. kr og ut-bytteskatten til 23 mrd. kr. Helt statisk, basert på 2023-nivå, estimeres formuesskatt på næring til hele 19 mrd. kr og utbytteskatten til ca. 36 mrd. kr i 2024-forslaget. Så dette betyr at det fortsatt er en svært høy ekstra belastning for norske eiere ift. utenlandske eiere.  

Regjeringen foreslår 5,2 mrd. kr reduksjon i de midlertidige skattene innført i 2023, men innretningen skiller seg vesentlig. Høyprisbidraget på strøm avvikles helt, mens den omstridte ekstra arbeidsgiveravgiften reduseres kun ved at innslagspunktet justeres opp fra 750 000 til 850 000 kr. Det kan tyde på at en tilsvarende justering av «taket» i arbeidsgiveravgiften vil komme i statsbudsjettet for 2025. Finansministeren kunne ikke love noen dato for avvikling av høy arbeidsgiveravgift i spørsmålsrunden rundt budsjettfremleggelsen.

Energi og miljø

Regjeringen foreslår å styrke grønn omstilling med 15 milliarder kroner, der 10 milliarder går til å øke garantirammen under Eksportfinansiering Norge og Nysnø Klimainvesteringer får en kapitaltilførsel på 3 milliarder kroner. Regjeringen øker også tilskuddet til Forskningsrådet med 100 millioner kroner til næringsrettet forskning på grønn omstilling, og styrker energiomstilling og -effektivisering gjennom Enova med 400 millioner kroner. Det gis også en milliard i økt låneramme under Innovasjon Norge som fordeles over fem år. Økt støtte til omstilling, forskning og effektivisering er et steg i riktig retning om Norge skal nå klimamålene innen 2030, men vi frykter at det uansett ikke er nok. 

Fjerner høyprisbidraget på strøm

Regjeringen avvikler høyprisbidraget fra 1. oktober 2023. Høyprisbidraget er en midlertidig skatteøkning i form av ekstraavgift på inntekter fra strømproduksjon av vann- og vindkraftprodusenter. Bidraget ble innført i starten av 2023 og skulle etter planen fases ut i slutten av 2024. Kraftprodusenter over hele landet har påpekt at høyprisbidraget skaper usikkerhet, og i den forstand svekket insentiver til å investere i vann- og vindkraft. Kuttet av denne midlertidige skatteøkningen gjør at man kan investere mer i fornybar energiproduksjon, som både bidrar til grønn omstilling og reduserte strømpriser på sikt. 

Grunnrenteskatt på vindkraft

Regjeringen foreslår en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 1. januar 2024. Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader med en effektiv skattesats på 35 prosent. Regjeringen forventer å dra inn rundt 300 millioner kroner på grunnrenteskatten i 2024, der minst halvparten skal gå tilbake i kommunene. Behovet for ny kraftproduksjon og mer energieffektivisering er stort om Norge skal nå klimamålene. Skatten og dens tilbakevendende kraft gjør det derimot vanskelig å opprettholde lønnsomheten i eksisterende vindkraftverk. Det er ikke påvist ekstraordinær avkastning i eksisterende kraftverk som kan beskattes. Investeringsviljen i nye vindkraftverk på land vil også reduseres. Løsningen er ikke god nok for å legge til rette for mer fornybar energi.  

Denne saken har en egen proposisjon og Regjeringen frir også til hele Stortinget med målsetning om å innføre dette, slik at det står seg på lang sikt. Det betyr at det blir forhandlinger i bred forstand om dette i Stortinget, og det er mulighet for å påvirke endelig modell.

Øker CO2-avgiften

Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften med 19 prosent, fra 952 til 1176 kroner per tonn. Prisen blir da på 1.176 kroner fra 1. januar 2024. Økningen gjelder også avgiftssatsene for bensin, mineralolje, ikke kvotepliktig luftfart, naturgass og LPG. I sitt forslag varsler Regjeringen også om at fritaket for CO2-avgiften for fiske og fangst i fjerne farvann vil bli gradvis avviklet i perioden 2025-2028. 

Økte CO2-avgifter på kvotepliktig og ikke-kvotepliktig utslipp er et steg i riktig retning for å nå klimamålene og fremmer grønn omstilling. Kvotepliktige bedrifter betaler imidlertid avgifter både gjennom det europeiske kvotesystemet og norske CO2-avgiftssystemet på sitt klimautslipp, noe som betyr at samme utslipp prises flere ganger. Dette svekker isolert sett konkurranseevnen til de kvotepliktige bedriftene. 

Endring i CO2-kompensasjon

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til CO2-kompensasjonsordningen for industrien med 1,7 milliarder fra fjorårets budsjett, men hever kvoteprisgulvet fra 200 til 375 kroner. Dette betyr at bedrifter kun får støtte til den delen av kvoteprisen på CO2 som overstiger 375 kroner og i realiteten vil oppleve et kutt i kompensasjonen og redusert støtte i møte med internasjonal konkurranse. CO2-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive, konkurranseutsatte bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem, og har som formål å hindre at investeringer eller produksjon flyttes fra Norge til land med mindre streng klimapolitikk. Hevingen av kvoteprisgulvet og den reduserte støtten til bedriftene gjør det, isolert sett, mindre attraktivt å investere i konkurranseutsatt kraftindustri i Norge. 

Øker elbil-avgift

Statsbudsjettet 2024 inneholder flere forslag og endringer som gjelder elbil. Regjeringen foreslår å sette ned trafikkforsikringsavgiften for fossilbiler fra 8,38 til 7,60 kroner per dag, men øker samme avgift for elbiler til 8,70 kroner per dag. Det foreslås videre å avvikle merverdiavgiftsfritaket for hydrogenbaserte elbiler, samt fjerne vektfradraget for ladbare hybridbiler. I tillegg ønsker Regjeringen å redusere veibruksavgiften på bensin og diesel, noe som ifølge NAF gjør at elbileiere vil betale 337 kroner mer enn bensin- og dieselbileiere. Dette er oppsiktsvekkende og gjør overgangen til elbil vanskeligere, noe som ikke støtter opp om målet om grønn omstilling og Regjeringens egen målsetting om utfasing av bensin- og dieselbiler. Det er fremdeles to millioner bilister som skal gå over til elbiler de neste årene om Norge skal nå målet om at alt bilsalg skal være elbiler i 2025. 

Varebiler: Det er overraskende at avskrivningssatsen på el-varebiler tas ned fra 30 prosent til 24 prosent (tilsvarende andre varebiler), da dette isolert sett støtter mindre opp om grønn omstilling og målsetningene i Paris-avtalen.