Det var knyttet stor spenning og mange spekulasjoner til de varslede endringene i statsrådkabelen. Selv om det meste var lekket i forkant, er dette den største endringen internt i regjeringen i Støres tid som statsminister. Sju rokkeringer, fem smilende nye ansikter har fått plass rundt kongens bord, mens fire har måttet pakke ned kontoret og forlate regjeringskvartalet ut bakdøren. Det kan by på utfordringer for Støre.  

Av: Gunnar Larsen og Sebastian Otterhals

Dette er endringene: 

1. Karianne Tung (39) – Ap: Digitaliserings- og forvaltningsminister i ny stilling. 
2. Erling Sande (44) – Sp: Kommunal- og distriktsminister, erstatter Sigbjørn Gjelsvik. 
3. Espen Barth Eide (59) – Ap: Utenriksminister, erstatter Anniken Huitfeldt.
4. Andreas Bjelland Eriksen (31) – Ap: Klima- og miljøminister erstatter Espen Barth Eide.
5. Cecilie Myrseth (39) – Ap: Fiskeri- og havminister, erstatter Bjørnar Skjæran. 
6. Tonje Brenna (35) – Ap: Arbeids- og inkluderingsminister, erstatter Marte Mjøs Persen. 
7. Kari Nessa Nordtun (37) – Ap: Kunnskapsminister erstatter Tonje Brenna. 

Unge talenter inn

Med endringene i kabalen viser Støre at han ikke er redd for å satse på yngre statsråder. Gjennomsnittsalderen på de fem nye utnevnelsene er 38 år, med Erling Sande på 44 år som den eldste. Her viser Støre intensjoner om å bygge et lag til etter 2025, og et tydelig signal til Høyre om at Arbeiderpartiet også evner å utvikle unge talenter.

Særlig to navn stikker seg ut, og begge har bakgrunn fra Rogaland Arbeiderparti. Den første og mest åpenbare er utnevnelsen av den tidligere populære Stavangerordføreren, Kari Nessa Nordtun som ny kunnskapsminister. For fire år siden klarte hun å ta makten fra de borgerlige. Hun gjennomførte også en god valgkamp og AP gikk frem hele 6,7 prosentpoeng i Stavanger ved høstens lokalvalg. Dette var imidlertid ikke nok til å sikre makten for fire nye år. «Eg lige Kari» var slagordet i oljebyen, det kan det fort hende det norske folk også begynner å gjøre. 

Den andre utnevnelsen er Andreas Bjelland Eriksen som ny klima- og miljøminister. Eriksen som de siste årene har steget i gradene internt i partiet, kommer fra stillingen som statssekretær i olje- og energidepartementet. Det interessante med utnevnelsen er valget av en med sterke tilknytninger til oljebyen, som dermed skal få ansvaret for å forene partiet i en stadig mer polarisert klimadebatt. Da han både er ung, men også har forståelse for industrien kan det bidra til å bygge bro mellom frontene. Nasjonalt kan det også gi utslag, hvor Espen Barth Eide ofte ble oppfattet som for internasjonalt rettet, med lite oppmerksomhet på de nasjonale miljøsakene. 

Altmulig departementet

Den største konstitusjonelle endringen er opprettelsen av et nytt departement fra årsskifte, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Begrunnelsen til statsminister Støre for opprettelsen, var at det er noen politikkområder som regjeringen må ha større oppmerksomhet på i tiden fremover. Karianne O. Tung (Ap) ble utnevnt som digitaliserings- og forvaltningsminister. I tillegg til å få ansvar for digitalisering, elektronisk kommunikasjon og kunstig intelligens, får hun også ansvar for statens personal- og arbeidergiverpolitikk, drift og utvikling av statsforvalterne, byggingen av det nye regjeringskvartalet og regjeringens tillitsreform. Tung får et tungt ansvar, så gjenstår det å se om  hun blir mest digitaliserings- eller forvaltningsminister. 

I Kommunaldepartementet byttes Sigbjørn Gjelsvik (SP) ut med Erling Sande (SP). Det marker den tredje statsråden på to år for det som kan argumenteres å være det viktigste departementet for Senterpartiet. Det kan spekuleres om det var kysse-gate som felte Gjelsvik, selv om Vedum begrunnet utnevnelsen med et ønske om å bygge et sterkt lag for fremtiden. Det er likevel ingen tvil om at Sande er en solid politiker, med god fartstid fra Stortinget. Han belønnes nå med et stort ansvar for forvaltningen av norsk offentlig sektor. 

Et slag til Høyre

I etterkant av utnevnelsene, fikk avgjørelsen om å gi Anniken Huitfeldt avskjed i nåde klart størst oppmerksomhet. Huitfeldt, som har vært en bauta i Arbeiderpartiet, var i likhet med flere andre politikere sterkt involvert i habilitetssakene knyttet til kjøp av salg av aksjer. Mens fremtiden til Erna Solberg fremdeles henger i luften er det vanskelig å tolke skiftet som noe annet enn et forsøk på å ofre en av sine egne statsråder for å legge ytterligere press på Høyres statsministerkandidat. Solberg er tross alt Høyres sterkeste kort, og Støres største utfordrer i 2025. Med Huitfeldt tilbake på Stortinget har Arbeiderpartiet og Støre et større spillerom for å kritisere Solberg i den kommende kontrollhøringen i november.  Flere har også spekulert i at Huitfeldt heller ikke har vært noen suksess som utenriksminister og at Støre derfor har måttet bruke mer tid enn nødvendig på utenrikspolitiske saker. Espen Barth Eide som også tidligere har vært både Forsvars- og utenriksminister, blir av mange sett på som en trygg utnevnelse i det som er en krevende og uforutsigbar geopolitisk tid.

Ut mot verden

Et annet resultat av skiftene er at vi får en langt mer EU-vennlig regjering. Både Gjelsvik og Huitfeldt er kjente motstandere, mens både Barth Eide og Bjelland Eriksen er forkjempere. Sistnevnte har blant annet tidligere sittet i sentralstyret til Europeisk Ungdom. Et mulig utfall kan bli tettere kontakt med EU og Brussel, og kanskje særlig i viktige spørsmål som energi, klima, miljø og forsvar. Selv om Norge neppe kommer til å søke om EU-medlemskap med det første, vil en mer positiv fremtoning bidra til tettere kontakt. En tilleggsdimensjon med disse endringene er en enda større avstand til Trond Giske sin fløy av partiet. 

Les Misérables

Når det skjer et skifte i politikken, og noen er fornøyde, betyr det gjerne også at andre er misfornøyde. Anette Trettebergstuen, Hadia Tajik, Bjørnar Skjæran og Anniken Huitfeldt er alle, motvillig henvist tilbake til Stortinget. Kampen og bråket rundt Trond Giske red Arbeiderpartiet som en mare i flere år, og tok oppmerksomheten bort fra de politiske spørsmålene. At flere sentrale, og ikke minst populære politikere har blitt avsatt kan bidra til forlenget uro. Et katastrofalt kommunevalg har heller ikke gjort saken bedre. Hvor mange venner Støre har igjen internt kan derfor bli et spørsmål. 

Jonas Gahr Støre spiller høyt om dagen, og han er avhengig av at resultatene skal gå i hans favør. Det er mye spennende ved det nye mannskapet, men om det er nok til å få Arbeiderpartiet tilbake på offensiven gjenstår å se. Mye vil bli avgjort av utfallet av Solbergsaken, og hvor stor kostnaden blir av et misfornøyd mannskap i stortingsgruppen.