Stoltenbergs nye imperie
I morgen tidlig innvies NATOs nye hovedkvarter i Brussel med president Donald Trump som fremste snorklipper. Hele komplekset dekker et område tilsvarende 15 fotballbaner med et eget sportssenter på over 50 000m². Som to foldede hender symboliserer NATOs nye hovedkvarter samhold (og bønn?) mellom nasjonene. Streng sikkerhet og hemmelighold har gjort at bygningsarbeidere har tilbrakt en time i sikkerhetskontroll daglig. Det finnes fortsatt ingen innvendige bilder av bygget utover det Brusselbrevet bringer fra den belgiske avisen La Libre. Hovedkvarteret skal ha kostet nærmere én milliard euro, opp fra budsjetterte 615 millioner. Et budsjettprekk på knappe femti prosent. Til sammenligning sprakk budsjettet for vårt eget Holmenkollhopp med over fire tusen prosent.  Det eneste de to byggeprosjektene har til felles er at de begge er tegnet av belgiske arkitekter.
 

Rådets mandat til Sirkulærøkonomien klart
Den 19. mai ble Rådets forhandlingsmandat for Sirkulærøkonomi-pakken klart. Lovforslagene, som Kommisjonen la frem i desember 2015, inneholder nye målsettinger for ressurseffektivitet og avfallshåndtering. Trilogforhandlingene mellom Rådet, Europaparlamentet og Europakommisjonen, begynner 30. mai.
 
 

Oslo og Bodø – Europas kulturhovedsteder
I juni i fjor la Europakommisjonen frem et forslag for Ministerrådet og Europaparlamentet med utvelgelseskriterier for Europas kulturhovedsteder som ikke omfattet EFTA-landene. Etter intens norsk lobbyinnsats la Ministerrådet frem sin anbefaling den 18. mai hvor EFTA-landene var inne. Dersom Europaparlamentet er enige kan norske byer, og særlig Oslo og Bodø, søke om å bli europeiske kulturhovedsteder innenfor perioden 2020–2033.
 
#EUGreenWeek
Neste uke går det årlige EU Green Week av stabelen i Brussel. Det arrangeres også en rekke arrangementer i andre europeisk byer, blant annet i Oslo i regi av Oslo kommune. Målsetningen er å bringe beslutningstagere, representanter for miljøorganisasjoner og andre interesserte sammen for å diskutere europeisk miljøpolitikk. Årets tema er “grønne jobber for en grønn fremtid”, og vil hovedsakelig fokusere på behovet for ny, grønn kompetanse i alle sektorer.
 

 
Trump i Brusselhuset!
Tirsdag denne uken var Dr Ted Malloch, Trumps selvutnevnte ambassadørkandidat til EU, på besøk i Brusselhuset hvor NTNU, SINTEF, Universitetet i Bergen og Geelmuyden Kiese holder til. Et stort internasjonalt pressekorps møtte opp, bl.a. New York Times, Reuters, og CBS. Malloch uttalte at EU i det siste var blitt mer udemokratisk og anti-amerikansk. EU burde, syntes Malloch, i større grad styres av folket ved hjelp av flere Brexit-lignende referenda, og gjerne et “10-speed Europe”. Se hele møtet med Malloch her.
 
Europakommisjonen vurderer forlengelse av godkjenning for glyfosat-bruk i 10 år
Flere medier meldte i forrige uke at Europakommisjonen var på vei til å foreslå et 10-årig forlengelse av ugressmiddelet glyfosat, mest kjent som hovedingrediensen i plantevernmiddelet Roundup. En talsperson for Kommisjonens generaldirektorat for helse og mattrygghet hevder det kun var snakk om et informasjonsskriv om å gjenoppta diskusjonen om middelets bruk, og at det er medlemslandene som har siste ord i saken. Kommisjonen kom i fjor med en anbefaling til medlemsland om begrenset bruk av glyfosat-produkter.
 
Misvisende om utvidet eurosone
NRK og E24 meldte denne uken at Sverige og Danmark, sammen med andre EU-land utenfor eurosamarbeidet, må innføre valutaen innen 2025. Det vises til et internt notat avisen Frankfurter Allgemeine har fått tilgang til. Problemet er bare at Kommisjonen selv tilbakeviste påstanden i en pressekonferanse samme dag: “Vi oppmuntrer alle medlemsstater til å forberede seg og tilslutte seg euroen så snart forutsetningene er til stede, men det betyr ikke at alle må være med innen 2025”, sa europakommissær Valdis Dombrovskis.
 

EFTA har hatt det hektisk i det siste, med hele seks pågående forhandlinger om frihandelsavtaler med Vietnam, Indonesia, Gulf-landene, India, Nigeria, Tyrkia og Ukraina.

Europaparlamentet har komitemøter i Brussel:

• 29.–30. mai: Utviklingskomiteen diskuterer bl.a. 2030-agendaen for bærekraftighet, og hvilken virkning EUs handelspolitikk har på globale verdikjeder.
• 29.–30. mai: Landbrukskomiteen diskuterer bl.a. styring av Energiunionen og endring av forordningen om overvåkning og rapportering av klimautslipp og klimaendringer.
• 30. mai: Miljøkomiteen stemmer over innsatsfordeling for klimakutt i ikke-kvotepliktig sektor og diskuterer flytransportens rolle i EUs kvotehandelssystem.
• 30. mai: Fiskerikomiteen diskuterer blant annet beskyttelse av marine økosystemer gjennom teknologiske tiltak.
• 29. mai-2. juni: Den årlige ”EU Green Week” 2017 går av stabelen i Malta, Belgia og Tyskland.
• 29. mai: Rådet for konkurranse møtes i Brussel.
• 29. mai: EUs handelskommissær Cecilia Malmström diskuterer EUs handelspolitikk med det sivile samfunnet (Civil society dialogue). Brussel.
• 30. mai: Rådets arbeidsgruppe for energi diskuterer Kommisjonens lovforslag for elektrisitetsmarkedet, energieffektivitet og energisikkerhet.
• 1. juni: Europakommisjonen organiserer en workshop om klimatiltak innen landbruk og skogbruk. Brussel.

Brexit revisited
I forrige uke kunne vi se referanse EØS, og dermed Norge, i EUs ministerråds retningslinjer for åpenhet under Brexit-forhandlingene. Vedtatt av EU-ambassadørene på selveste 17. mai, kunne retningslinjene lede mange til å tro at EU-landene omsider har tatt hensyn til Norge, Liechtenstein og Islands spesielle situasjon.
Men gleden var kortvarig. For i teksten står det “Third country partners (in particular the EEA) and international organisations will be updated as appropriate by the Union negotiator on the progress of negotiations with the UK.”
Helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 har Norge og de andre EFTA-landene motsatt seg betegnelsen ”tredjeland”. Som medlem av EUs indre marked er EFTA-landene i en helt annen situasjon enn tredjeland som Canada, USA, Japan eller Kina. Vår automatiske markedsadgang er tuftet på deltakelse i et gjensidig forpliktende juridisk samarbeid. EØS er med andre ord vårt felles rettssystem, ingen vanlig handelsavtale med andre land.
Rådet viser også en manglende forståelse av EØS-avtalen når de benytter ordlyden ’in particular the EEA’, da EØS både omfatter EU-landene og de tre EFTA-landene.
Sist, men ikke minst: Å holde Norge informert på samme måte som andre internasjonale organisasjoner (OECD, WTO, FN osv.), betyr i praksis at informasjonen vil ligge på et svært generelt og overfladisk nivå. Ingen spesielle norske hensyn vil bli ivaretatt. ’As appropriate’ betyr at Regjeringen vil bli informert når det passer EU.
Norge kan ikke starte forhandlinger med britene før Storbritannia er ute av EU. En norsk-britisk avtale vil være tidkrevende. I mellomtiden risikerer vi å stå uten juridiske rettigheter med en av våre aller viktigste handelspartner. Alternativt kan EFTA-landene bli satt overfor et fait accompli og måtte godta forhandlingsresultatet britene og EU kommer frem til.
Det er et tankekors at det ikke finnes henvising til EØS-avtalens paragraf 127 om en stats fratredelse i noen dokumenter fra Storbritannia eller EU. Ei heller til EØS-avtalens paragraf 99.2 som gir avtalepartene rett til å be om innsikt og informasjon om utvikling av rettsakter med betydning for avtalen.
Regjeringen har nå startet en omfattende undersøkelse om hva Brexit betyr for vårt forhold til Storbritannia. Det er en viktig og særs nødvendig øvelse. Men uten en forankret forståelse om vår spesielle situasjon overfor Storbritannia eller EU kan den være lite verdt.
Norge er verdenskjent for å ha nære, uformelle og konfidensielle kontakter med myndighetene i Kina, Nord-Korea, Cuba og Colombia. Rådets retningslinjer viser at det ikke er tilfelle med EU.
Paal Frisvold
Daglig leder, GK Brussel
 

Ukens spis:

På hjørnet av Place Flagey, i Rue de Vergines, ligger Les Pénates. Denne lille oasen av et spisested har en kort, men spennende meny – og et godt utvalg av belgisk øl på både kran og flaske. Vi anbefaler spesielt den vegetariske lasagnen, som er full av smak og serveres i generøse porsjoner. Pénates har godt med sitteplass både inne og ute, og er et perfekt sted å spise en sen middag i disse varme Brussel-dager.