Nyhet

mai 28, 2017

Tar emojis makten fra det skrevne ord?

Illustrasjon: Chaga Signe Bruun
I dag inngår emojis i stort sett all digital korrespondanse. Emojis har sneket seg inn i språket vårt, og erstatter viktige ord og uttrykk. Hvis du går innbiller deg at det bare er barn og late voksne med begrenset ordforråd som bruker emojis, tar du feil. 90 prosent av verdens online befolkning uttrykker seg ved hjelp av emojis. Sjekk for eksempel Emojitracker, som i sanntid viser bruken av emojis på Twitter.
På 1950-tallet slo psykologen Albert Mehrabian fast at bare syv prosent av kommunikasjonen vår er verbal (det vi sier), mens 38 prosent er vokal (hvordan vi sier det), og 55 prosent er nonverbal (hva vi gjør og hvordan vi ser ut når vi sier det).
Når vi ikke kommuniserer ansikt til ansikt mangler vi størstedelen av kommunikasjonsredskapene våre, og misforståelser kan lett oppstå.
Følelsen av at kommunikasjon på online plattformer er mangelfull uten ansiktsuttrykk, gestikulasjon og intonasjon, leder oss til å inkludere emojis.
Da behøver du ikke spekulere i om datteren din har det «Fint! ?» eller «Fint! ?».
Og som en kuriositet kan det nevnes at vi mennesker i takt med utbredelsen av emojis har utviklet en ny evne til å stimulere den delen av hjernen som normalt aktiveres når vi ser på et ekte ansikt. Bruken av emojis har altså ført til et nytt mønster i hjernen vår.

Man fristes til å se mot USA, hvor Donald Trump har blitt verdens mektigste mann ved hjelp av verdens minste ordforråd.

????? – Emoji. Totalitarismens språk? Da iOS 10 kom for iPhone, introduserte Apple en ny funksjon som gjør det enklere å erstatte et ord med en emoji. En tjeneste for alle oss som elsker å fylle meldingene våre med glade ansikt, søte hjerter og kanskje en fersken eller aubergine i ny og ne. Men er ikke egentlig dette et angrep på språket vårt?
Emojis ble funnet opp av en medarbeider i et japansk teleselskap for å løse problemet med at en tekstmelding på daværende tidspunkt bare kunne romme et begrenset antall tegn. Han hadde nok ikke skumle baktanker. Men emojis har gått fra å være et uskyldig hjelpemiddel som komplementerte online kommunikasjon, til å bli et substitutt for språk. Hvis denne tendensen utvikler seg kan det i ytterste konsekvens føre til tilstanden statsmakten i «1984» ønsket seg; Begrensing av den frie ytring! Hvis noe ikke kan sies, kan det heller ikke tenkes. Det er prinsippet bak Nyspråk i «1984», hvor makthaverne utøver tankekontroll gjennom å innskrenke språket til et minimum.
Som tilbehør er smiley’en i alle dens former og alle hundretalls emojis fantastiske. Bare det grafiske løftet de kan gi en tekstmelding kan være vanedannende. Men de bidrar også til å tappe språket for nyanser.
Hva vil din umiddelbare reaksjon eksempelvis være dersom du mottar en rekke røde hjerter fra en kollega? Hjertene kan ha mange betydninger. Alt fra «hjertelig takk» til «jeg elsker deg til verdens ende». Men distinksjonen krever ord.

Ordets makt

Jeg anerkjenner at emojis er verdens mest globale form for kommunikasjon. At det er det raskeste voksende språket noensinne. Og at det har gitt ordblinde og uutdannede mulighet og mot til å uttrykke seg. I en verden hvor teknologien tillater alle å delta, gir det selvfølgelig en ekte klassekampslangfinger til det etablerte. Man fristes til å se mot USA, hvor Donald Trump har blitt verdens mektigste mann ved hjelp av verdens minste ordforråd.
Heldigvis lider jeg ikke av paranoia. Og det blir nok ikke «1984» foreløpig. Men emojis er et begrenset språksystem, og det er styrt av en forening eller konsortium hvis medlemmer inkluderer Apple, Facebook, Microsoft, IBM og Google. Når de digitale gigantene er involvert skal man alltid være litt skeptisk, men problemet i denne sammenheng er at det handler om noe som har blitt svært mektig samtidig som måten det kontrolleres og reguleres på er helt tilfeldig.
For et halvt år siden ble for eksempel emoji-pistolen plutselig omgjort til en vannpistol. Når emojis er et viktig språk i rask utbredelse, er det en stor makt å kunne regulere det tilgjengelige «symbolforrådet». Og makten og kontrollen er selvfølgelig bare mulig fordi språket emoji er fattig og begrenset sammenlignet med andre språk.
Det bekymrer meg at vi går en verden i møte hvor vi i større og større grad forsømmer vårt vakre språk med sine fine nyanser, når vi fra før har blitt tildelt et språk som gir oss uendelig mange måter å kommunisere og fortelle historier på.
Mitt råd til alle som arbeider med kommunikasjon og historiefortelling, er å ta en pause fra å bruke emojis som en slurvete erstatning for å tenke seg om og formulere seg. Det er både stimulerende og lærerikt.

Tidslinje

1596
With mirth and laughter let old wrinkles come. William Shakespeare, The Merchant of Venice.
1982
Dude! That totally made me laugh.
2001
OMG. That’s soo funny! LOL!!
2017
? Chage Signe Bruun, kreativ direktør, GK København