Illustrasjon: Fredrik Edén
Gullkorn skal kåre «de beste kommunikasjonsarbeidene i Norge uavhengig av bransjetilhørighet». Selv om det var flere type byråer med i år, savnet jeg Anti, Bouvet, Carat, Creuna, Ernö, First House, Futatsu, iProspect, Kitchen, Knowit, Los&co, Making Waves, Mediacom, Metro Branding, Netlife, POL, Red Media, Redink, Schjærven, SMFB, Spoon, Trigger, NoA, Unfold og Vizeum. De har sikkert valgt å sende inn arbeidene sine til Gullblyanten, Gullfisken, Gullkalven, Gullmikken, Gullsnittet, Gulltaggen, Gullenken, Anfo Effekt, Stella, Farmand, eller gud hjelpe meg hva de heter alle sammen. Og dette er bare kommunikasjonskonkurranser i lille Norge. I tillegg sendes det arbeider til Cannes, Epica, Eurobest, Cresta, Clio, CMA, European Excellence Awards, Sabre, Lovie, Webby, Mixx og et mylder av andre internasjonale priser.
Konsekvensen er at vi i dag ikke klarer å kåre de beste kommunikasjonsarbeidene i Norge uavhengig av bransjetilhørighet. Det er synd. I dag har alle bransjesiloene sine priser og sin agenda. Kreativt Forum, KOMM, Annonsørforeningen, Kommunikasjonsforeningen og INMA vil eie sin kanal. Selv i de uavhengige byråkåringene «Byråprofil» og «Regi» klarer de å dele opp bransjen i gammeldagse stereotyper. GK havner i kategorien «PR-byrå» selv om vi ikke har vært «PR-byrå» siden midten av nittitallet. GK er et kommunikasjonsbyrå med 160 ansatte, og lager allslags kommunikasjon.
GK har gjentatte ganger foreslått en samling av landets bransjeforeninger. Nå finnes det ingen unnskyldning lenger. Én felles bransjeforening er mer aktuell enn noen gang. En slik bransjeforening må gjerne ha en rekke fag- og bransjegrupper slik NHO eller Virke har i dag, men må jobbe mot et felles mål. Norge er tross alt bittelite. Stian Lyberg, leder av KOMM sier det treffende; «Bransjeglidningen er total». Lyberg har rett når det gjelder markedet for kommunikasjonstjenester. Her møter GK de som kaller seg reklame-, design-, medie-, event-, SOME-, og digitalbyråer om hverandre. Mange av dem er egentlig som oss i GK – kommunikasjonsbyråer med bred kompetanse, men plassert i en silo. Når det kommer til bransjeorganisering og kommunikasjonspriser tar Lyberg feil. Bransjeglidningen har ikke fått konsekvens for bransjeorganiseringen i det hele tatt.
Neste år vil jeg heller være nummer to når Kampanjes lesere synser om hvilket byrå som er best i Byråprofil, enn å være nummer tre i «PR». Jeg vil heller få en bronse for et kampanjearbeid i en konkurranse der alle byråer og oppdragsgivere er med, enn å vinne gull for en jobb i Gullkorn, og jeg vil heller jobbe for kommunikasjonsfaget bredt sammen med merkevarestrateger, digitale teknologihoder, kreative reklamemakere, strategiske endringsagenter, politiske sluggere, og gudbenådede designere, enn å jobbe for PR-faget i KOMM. Alle disse fagfeltene er allerede representert i GK i dag, der kunsten er å jobbe sammen slik at kundene våre får kommunikasjon som skaper endring og flytter makt.
Men hvem juryerer slike arbeider? Hvordan kan oppdragsgivere vite hva som er godt arbeid?
I morgen reiser jeg til London for å delta i VM i Content Marketing – CMA. Der har GK seks nominasjoner. Ingen norske byråer har flere. Vi konkurrerer med mer enn 100 av de beste byråene i verden. Men hvem har hørt om CMA? Alle prisene villeder mer enn de veileder. Prisene er viktigere internt enn eksternt. Internt i byråene mottas vinnerne med kake og festivitas. Kundene møter ofte kommunikasjonsprisene med et skuldertrekk.
Årets Gullkorn ble verdiget en liten notis i Dagens Næringsliv. Det er ikke DNs skyld. Gullkorn er ikke viktigere. Ikke de andre prisene heller. Bransjen er syk. Den har gullfeber. La oss finne en kur sammen.
Marius Eriksen, partner Geelmuyden Kiese