Genialt eller katastrofalt?

Hans Geelmuyden Eier og styreleder i Geelmuyden Kiese Gruppen
Illustrasjon: Fredrik Edén

Dette var overskriften på Hanne Skartveits kommentar i VG sist lørdag der hun drøfter Sylvi Listhaugs muligheter til å lykkes som ny partileder i Fremskrittspartiet. Skartveit konkluderer ikke, men jeg tolker henne i retning «katastrofalt». Selv heller jeg i retning «genialt».

Mellom 70 og 80% av norske journalister hører hjemme på venstresiden i norsk politikk. Det siste året har humøret vært høyt. De har tatt rødgrønn valgseier i september for gitt.  Da Siv Jensen i uken som gikk meldte avgang som partileder, sank humøret i kommentariatet. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Med Listhaug som partileder får Norge to populistiske partier; et blått og et rødt; Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Bondeleder Trygve Slagsvold Vedum har lenge mesterlig ridd to hester. Han har tilbudt det norske utenforskapet det beste av to verdener; Et statsstøttet Nirvana der alt kan fortsette som før. Eldre menn med lav utdannelse synes tilbudet var forlokkende.

Skartveit mener Listhaug var «overraskende usikker og uklar» da hun møtte pressen fredag for å meddele at hun ville bli partileder dersom landsmøtet velger henne. Jeg tenker Listhaug var både sikker og klar. I Dax18 sa Listhaug; -Det viktige fremover er at Fremskrittspartiet skal være det blå alternativet som sikrer en avgiftspolitikk som ikke rammer dem som har lite. Til Aftenposten sier hun at den første utfordringen blir å vinne tilliten hos lavtlønte og mannlige velgere. Her går Listhaug rett i strupen på Senterpartiet og Vedum. I Dagbladet 12. februar skriver Maria Rosnes i Ipsos at «med utgangspunkt i målingene fra juni 2020 og frem til januar 2021, så ser vi at velgerne som strømmer til Senterpartiet har en overvekt av det vi kan kalle materialistisk orienterte velgere. Dette er ofte eldre velgere, og ofte med lav utdanning». Rosnes skriver videre; «Av Sps nye velgere er 6 av 10 menn, og nærmere halvparten er over 55 år gamle».

Norsk demokrati ble nettopp kåret til verdens beste av tidsskriftet Economist. Det beste jeg kan si om demokratiet vårt er at det er kunnskapssøkende. Basert på et ukorrupt embetsverk, og gjennom grundige utredninger, åpne høringer og gode debatter bauter demokratiet vårt seg frem til løsninger som samler flertall. Det er dette Trygve Slagsvold Vedum kaller «elitestyre». Vedums kommunikasjon setter «folk» opp mot «elite» med halvsannheter og fordreininger. Når målgruppen er gamle mennesker med lav utdanning, fungerer åpenbart slik manipulasjon. Ved å lage et fiendebilde av kunnskap, vitenskap og viktige samfunnsinstitusjoner, tråkker Slagsvold Vedum på det jeg mener er vårt demokratis styrker. Som populist bidrar Vedum til å bryte ned tilliten i samfunnet. Det er farlig. Han skaper sår, og styrer på instinkter, ikke kunnskap.

Norsk politikk blir ikke bedre om vi nå får to populister som partiledere. Slik sett kan Skartveit ha rett i at et valg av Listhaug kan bli «katastrofalt». Men hvis vi studerer oppslutningen om Senterpartiet og Fremskrittspartiet fra Vedum gjorde Senterpartiet til et populistisk parti i 2014, kan vi ta det ganske rolig. Senterpartiet og Fremskrittspartiet fikk til sammen 18% av stemmene ved kommunevalget i 2015, 25% ved stortingsvalget i 2017, 22% ved kommunevalget i 2019, og ca 25% på de siste meningsmålingene. Det finnes altså et sted mellom 20 og 25% av velgerne som stemmer populistisk, men i perioden har stadig flere av de populistiske velgerne valgt Senterpartiet. Slik sett, kan valget av Listhaug bli «genialt» for FrP hvis hun makter å hente dem tilbake.

Etter åtte år i regjering fikk Senterpartiet 5,6% oppslutning ved valget i 2013. Derfor er det forståelig at Listhaug sier at hennes mål er stortingsvalget i 2025. All erfaring viser at populister visner etter noen år ved makten. Spørsmålet er om Listhaug får Vedum til å visne allerede før valget i september?

Hold fast og hold ut,

Hans Geelmuyden.