I morgen velger amerikanerne president. Av over 200 millioner velgere, har snart halvparten forhåndsstemt. Rekordhøy deltakelse viser at engasjementet er sterkt rundt et valg som begge leirene kaller det viktigste i amerikansk historie. Også sett her fra Nord-Atlanteren er valget viktig. Et stabilt og sterkt alliert USA har vært en garanti for et fredelig og fremgangsrikt Europa i over 75 år. Men nå sliter Amerika. Dersom noen har ønsket å destabilisere USA, har de fått ønsket oppfylt.

Krisene har hopet seg opp. Koronapandemien er inne i ny ukontrollert smittebølge som vil ramme økonomi og sysselsetting. I tillegg har den rettferdige kampen for likebehandling av etniske minoriteter eskalert til opptøyer. Mange frykter sosial uro. En undersøkelse gjort av USA Today viser at tre av fire Amerikanere frykter voldelige hendelser i forbindelse med valget. Synet av opptøyer og tungt væpnede militser gjør inntrykk.

Frykt sprer seg. Salg av våpen har tatt av. Fra januar ut september gjennomførte FBI 28,8 millioner bakgrunnssjekker av personer som ville kjøpe våpen, en halv million flere enn i hele 2019. Ifølge analysebyrået Small Arms Analytics ble det solgt 1,8 millioner håndvåpen bare i september, 66 prosent flere enn samme periode i fjor. Riktignok selges det ofte mer våpen foran et presidentvalg fordi de skuddglade hamstrer våpen når de frykter strengere våpenlover fra en ny demokratisk president, men i 2020 er det annerledes. I år har mer enn 6 millioner amerikanere kjøpt håndvåpen for første gang. Svarte amerikanere og kvinner øker mest, men også liberale pensjonister besøker revolverbutikken.

At folk som aldri har brydd seg om våpen plutselig ligger med ammo i nattbordskuffen er et tegn på at tilliten i samfunnet brister. Tillitskrisen har vokst under håndtering av pandemien og den polariserende presidentkampanjen. Omfattende undersøkelser fra Pew Research Center viser at Amerikaneres tillit til myndigheter og til hverandre stadig svekkes. Selv om respondentene (78 prosent) mener at opplyste velgere er viktig for landet, mener 6 av 10 at de ikke stoler på sine medborgeres klokskap når det gjelder politikk. I 2007 var det omvendt. Da hadde 6 av slik 10 tillit. Tilliten til føderale myndigheter er heller ikke noe å skryte av og er på 20 prosent. For de tre tidligere administrasjoner har tallet ligget i underkant av 30 prosent.

Den som går av med seieren i morgen har mye å reparere, helse, økonomi, fattigdom, og ikke minst tillit. Skal USA komme seg ut av krisene må folket samles og enes om noe. Joe Biden har lansert seg som brobyggeren, en rolle det er vanskelig å se Donald Trump spille med suksess. Heldigvis viser målinger at amerikanere stort sett er enige om demokratiske idealer og verdier. Flertallet mener også at amerikanere kan løse problemer, og tross den dårlige stemningen skriver Pew Research at flertallet av voksne (57%) mener at Amerika alltid vil kunne løse problemer og nå sine mål.

Den som har makten 1. januar må gripe fatt i det som samler, og må skape sin historie rundt det. Imens får vi andre krysse fingrene for at vår favoritt vinner valget med brakseier i morgen. Et utall rettsaker som bestrider ulike sider ved valget er allerede i gang og vil tære på tillit og fred dersom de ikke stanses. Derfor får vi håpe på et valgskred i flere vippestater, et uomtvistelig og tydelig resultat. Så får tilskuerstatene, de som alle vet hva mener, sende tydelige meldinger til sine partier om hva slags menneske de ønsker skal innta det hvite hus. Det blir spennende!

God valgnatt!

Hold fast og hold pusten.