Nyhet

april 23, 2023

Hvordan unngår vi kraftunderskudd?

Et meget kompetent panel med god kjennskap til norsk energidebatt diskuterte løsninger på kraftkrisen under GKs frokostmøte onsdag 19. april – «Hvor skal kraften komme fra?»

-Sentrale politikere har abdisert i energidebatten, sa Åslaug Haga, administrerende direktør i Fornybar Norge, og understreket hvor viktig det er å få folk flest med på laget hvis vi skal nå klimamålene. Det har ikke fornybarnæringen greid til nå, sa hun. 

De tre andre i panelet var Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet og Viktor Jakobsen, konsernsjef i det børsnoterte solkraftselskapet Energeia. 

Geelmuyden Kiese frokostmøte kraft
Anniken Hauglie og Åslaug Haga.

Vi trenger mer kraft for å opprettholde velferd og kutte utslipp

Anniken Hauglie redegjorde for arbeidet i Energikommisjonen og understreket at Norge trenger ytterligere 40 TWh innen 2030. 

-Vi trenger mer kraft om vi ønsker å kutte klimagassutslipp, opprettholde velferd og skape nye arbeidsplasser, sa hun.

Åslaug Haga var særlig opptatt av klimamålene:  

-Norge har brukt 150 år på å bygge ut 150 TWh. Det er umulig å nå målet om 40 TWh på syv år, uten bred politisk enighet, sa hun. Hun etterlyste et bredt politisk forlik, og håpet at man med utgangspunkt i Energikommisjonens rapport nå ville få en stortingsmelding om utbygging av ny kraft. 

Geelmuyden Kiese frokostmøte kraft
Åslaug Haga og Viktor Jakobsen i Energeia.

Lokalt samarbeid er viktig

Det børsnoterte solkraftselskapet Energeia satser på utbygging av solcelleparker på Indre Østland i samarbeid med lokale bønder og kommuner som gir mer strøm inn i nettet.

-Vi jobber med å skape billig kraft til norske bedrifter. Norske bønder sliter også med å betale regninger og Energeia hjelper dem med løsninger, sa Viktor Jakobsen.

Geelmuyden Kiese frokostmøte kraft
Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Alternativer til ny kraftutbygging bør også vurderes

Naturvernforbundets Truls Gulowsen var mer opptatt av energisparing og effektivisering, enn utbygging av ny kraft. Som et eksempel påpekte han at vi ville komme langt dersom det ble installert solceller på bygninger i byer og tettbygde strøk. 

– Analyser viser at solceller på den norske bygningsmassen kan produsere opptil 66 TWh. I tillegg burde vi vurdere flere tiltak vi vet virker som energisparing, biogass, varmeutnyttelse og vedfyring, sa han.

Sebastian Otterhals i Geelmuyden Kiese ledet debatten.

Hovedpunkter fra debatten om hvor kraften skal komme fra:

  • Behov for bred politisk enighet på Stortinget for å klare utbygging av ny kraft i tide
  • Redusere konsesjonsbehandlingstiden for nye kraftprosjekter
  • Viktig å bygge støtte blant lokale aktører når nye prosjekter skal vurderes
  • Kommunene må avsette mer areal til kraftutbygging 
  • Gjøre det lettere å installere solcellepaneler på den norske bygningsmassen
  • Energieffektivisering og sparing 
  • Legge til rette for bedre varmeutnyttelse og biogass