Å skaffe klikk ved å fri til leserens sinne, er ikke enestående for grumsete sider på Facebook

Overskrifter og artikler som frir til fordommer og trigger harme er god butikk for medier av alle politiske avskygninger, også for redaktørstyrte, seriøse medier, skriver partner Margrethe Geelmuyden.

Et ektepar i delstaten Pennsylvania oppdaget at de kunne tjene mer penger på Facebook enn å jobbe som henholdsvis sykepleier og bokbinder. De sa opp jobbene sine og ble skribenter. 

Suksessoppskriften var å publisere det de selv kaller «sterke meninger» av typen «Hillary spytter Amerika i ansiktet» eller «Muslimsk familie arrestert for å holde hvitt ektepar som slaver». 

Sakene var gjerne fordreide plagiater av historier fra nettet. Til New York Times podcast The Daily, 31. Oktober, forteller ekteparet at Facebook-siden «Mad World News», på sitt beste, hadde et dusin skribenter. De virale historiene kunne oppnå over 20 millioner lesere og kunne dra inn 120 000 dollar i måneden ved å pirke borti «vanlige amerikaneres» hat mot kriminelle, ikke-hvite mennesker, liberale politikere og annet avskum.

Det var klikk og hat med høyreekstremt fortegn.

Etter at Facebook i april i år ble tatt med buksene nede i Cambridge Analytica-skandalen lovet gründer Zuckerberg å oppfylle selskapets misjon om å «gi mennesker makt til å bygge samfunn og bringer verden tettere sammen».

Facebook skulle promotere mer familie og venner og mindre polariserende hat og klikk. Algoritmene ble endret. Da gikk det nedoverbakke med den høyreekstreme siden Mad World News, forteller the Daily.

Men kroken på døren ble det ikke.

Et besøk på siden viser rykende ferske saker i et sammensurium av freakshow og voldsfremmende propaganda.

Leserne henger fortsatt med, men er langt færre etter at Facebook tråkket på bremsen. Mad World News har to millioner følgere, men bare enkelte poster får over 500 likes.

En gladsak som avslører «Obamas skitne hemmelighet» har skarve 125 delinger.

Når du klikker på postene kommer du inn på selve nettsiden. Der ligger artiklene stappet med reklame.

Og her får jeg kaffen i halsen, for noe reklame er rettet mot meg. Innimellom tilbud på bitcoins og tannproteser, finner jeg den annonsen som alltid dukker opp fordi jeg en gang har klikket på et språkkurs i England. Grøss. Det er som å se seg selv inne i dette nedrige universet.

Jeg gremmes over at klikkingen min har skaffet inntekter til Mad World News. Dessuten slår det meg at Facebooks algoritmer nå vet at jeg var inne på en høyreekstrem propagandaside. Hva bruker de det til? Vil jeg nå få Breitbart News i feeden? Blir jeg rekruttert som nettroll? Noe har i hvert fall skjedd. Siste reklamemail fra Pinterest var merkelig. Vanligvis får jeg bilder av grønn glede og vakker natur, denne gangen frister de med bilder av tatoveringer og, vel, lusekofter.

Også i Norge finnes viralsider. I september utgjorde viralsider, som typisk er kjent for å dele fake news og innvandrerkritiske nettsider, fire av de 10 mest delte nettsidene i Norge.

Samlet er newsner.com, document.no, resett.no og sosialnytt.com større enn NRK på sosiale medier. Heldigvis har Faktisk og Facebook nylig inngått en avtale om å faktasjekke innhold som publiseres på plattformen. Det kan gjøre juksesaker mindre lønnsomt.

Å skaffe klikk ved å fri til leserens sinne, er ikke enestående for grumsete Facebooksider. Overskrifter og artikler som frir til fordommer og trigger harme er god butikk for medier av alle politiske avskygninger, også for de redaktørstyrte, seriøse medier.

Røde kluter gir klikk, enten det handler om bestemte kvinnelige politikere, krenkende utsagn om imamsleiking eller om disse som bor på Montebello.

Til syvende og sist er det forbrukere og annonsører som betaler for gildet.

Annonsører kan reservere seg mot synlighet på grumsete nettsider, men i mindre grad mot synlighet i journalistisk stoff som er vinklet for å trigge sinne. Heldigvis kan vi som forbrukere la være å klikke og vi kan la være å kjøpe produkter som sponser hatfremmende eller polariserende stoff.

Samtidig er en klikkrunde i grumset på Facebook en verdifull påminnelse om at folk ser ulikt på det samfunnet vi lever i.

Margrethe Geelmuyden
Partner i Geelmuyden Kiese

Teksten ble først publisert på Medier24, 8 november, du kan lese den her.