Kokken og konsernsjefen

Hans Geelmuyden Eier og styreleder i Geelmuyden Kiese Gruppen
Illustrasjon: Fredrik Edén

Konsernsjef i Hurtigruten Daniel Skjeldam har kjørt en av Norges fremste merkevarer på grunn. Han kan ikke skylde på tåken. Den har han nemlig skapt selv.

Tåkeprat: Daniel Skjeldam

«Jeg skal være grenseløst ærlig. Vi har svikta og gjort feil.»

Hurtigruten pressekonferanse, 03.08.2020

Utsagnet er tåkelegging fordi Skjeldam har vært grenseløst uærlig.  Med den kunnskapen vi har nå, kan vi konstatere at Skjeldam, fra det ble konstatert korona smitte på flaggskipet Roald Amundsen 28. juli i år, har ført både norske myndigheter og norsk offentlighet bak lyset. Samme dag som koronasmitten på Roald Amundsen ble kjent, skal han ifølge sin egen driftsdirektør Bent Martini ha instruert organisasjonen om å holde informasjon tilbake. To dager etter, da smitten likevel var kjent, sa Skjeldam at han var lei seg. Samtidig påsto han at Hurtigruten fulgte smittevernrådene strengt. Senere samme kveld ble det dokumentert alvorlige brudd på rådene. Da aktiverte Skjeldam på nytt tåkegeneratoren:

«Vi er nødt til å forholde oss til de medisinske rådene vi får fra medisinsk personell om bord. Rådet fra FHI var ikke en del av informasjonsgrunnlaget da vi tok en beslutning onsdag. Det må vi ettergå, hvordan det ikke kunne være det. Ser vi hvor vi står i dag er det lett å si at vi skulle vurdert annerledes.»

Lørdagsrevyen, 01.08.2020

I dag vet vi at Hurtigruten og Skjeldam løy til pressen, brøt smittevernlovgivningen og satte menneskeliv i fare. Vi har også fått innblikk i Hurtigrutens fryktkultur. I to måneder har Skjeldam og Hurtigruten skjøvet underordnede foran seg og sparket nedover. Bunnmålet ble nådd med Fougner-rapporten torsdag. Der leder han oppmerksomheten bort fra konsernsjefen ved å skylde på en stakkars kokk.

Også Fougner-rapporten fremstår som tåkelegging. Hvorfor skulle Hurtigruten sette i gang en egen «gjennomgang av saken» når politiet allerede etterforsket den? Motivet for å bruke store summer på «uavhengige granskninger» kan like gjerne være å fjerne plagsomme bevis. Når vi i tillegg studerer Fougner-rapportens oppbygging, mangelen på kontradiksjon på vesentlige punkter, og konklusjonene som peker på alle andre enn Hurtigrutens egen konsernsjef, er det nærliggende å kalle rapporten et bestillingsverk. Verket inneholder akkurat nok kritikk til at mediene fremstiller rapporten som troverdig, og Fougner som en mann med integritet.

Nå later Skjeldam som han tar ansvar for det som skjedde. Men hva betyr det? Svaret må politiet finne når de nå etterforsker saken. Dersom politiet klarer å dokumentere grov uaktsomhet, er strafferammen inntil ett års fengsel, ved forsett inntil tre år.

Tåkelur: Ellen Reitan

I møte med høsten så det lenge ut til at Trond Giske skulle få en ny politisk vår. En enstemmig nominasjonskomite innstilte han som fylkesleder i Trøndelag Arbeiderparti. Slik ble det ikke. Etter mye spetakkel, trakk Giske seg både som lederkandidat, og som kandidat til den stortingsnominasjonen. Behovet for endring ble større enn behovet for Trond.

Trond Giske er blitt et symbol på en ukultur som tidligere AUFer fra Trondheim, Ellen Reitan hadde sett på nært hold. Det er sjeldent at en enkelt setning skaper bilder som mobilisere så sterkt. I Trønderdebatt 26. august skriver Reitan;

«Først ba vi AUFerne om å unngå konkrete mannlige tillitsvalgte i baren, etterpå ba vi dem om å velge de samme mannfolka til ledende verv i partiet.»

Trønderdebatt, 26.08.2020

Mange mente det var rom for å tilgi Trond Giske. Men nei. Unge partimedlemmer fortalte om utagerende festing og slibrige tilnærmelser fra voksne som skulle være tillitspersoner. De krevde endringer i en råtten partikultur. I dagene før fylkesårsmøtet ble det tydelig at Trond Giske ikke kunne lede denne kulturendringen. Til det hadde han hatt kommandoen i for mange sjøslag.

Ellen Reitan sa ifra om at nok fikk være nok. Tåkeluren er vel fortjent!

Hold fast og hold ut,
Hans Geelmuyden.