Nyhet

desember 7, 2022

Krisens kraft

Skrevet av Mah-Rukh Ali.

Det er svært anspente og urolige tider i Europa med krig i Ukraina, energikrise, samt økte polariseringer som kommer til uttrykk gjennom ytre høyreradikale krefter ved makten i Italia med Giorgia Meloni og i Sverige gjennom Sverigedemokraterna. Og i Frankrike står Marine le Pen svært sterkt mot Macron som en klar utfordrer, også på store sikkerhetspolitiske spørsmål. I Israel, der det er frykt for ny voldsbølge, kan den høyreekstreme israelske nasjonalisten Itamar Ben-Gvir bli ny sikkerhetsminister. Han har hyllet massedrapsmenn, vil fordrive palestinere fra de okkuperte områdene og nekte kristne å feire jul i Israel. I tillegg ser vi Storbritannia der Liz Truss gikk av som statsminister etter bare seks uker i Downing Street. Det gir inntrykk av et Europa som blir dratt i ulike retninger. Der de europeiske stormaktene sliter med sitt. Et Europa der usikkerhet står over stabilitet, der uro har blitt den nye normalen. 

Det er et sitat av den franske diplomaten Jean Monnet som blir mye omtalt i disse dager. 

“Europe will be forged in crisis, and will be the sum of the solutions adopted for those crises”.

Han skrev dette i sine memoarer i 1976. Siden den gang har det vært en rekke eksempler på kriser som Europa har stått i, håndtert, og kommet styrket og samlet ut av. 

Det er mye god lærdom i sitatet. I krisetid blir vi tvunget til handling. Krisetid kan være samlende. Kriser skaper nye allianser, og kriser kan presse frem bærekraftige løsninger. Kriser kan føre til innovasjon. 

Jeg vil nevne noen aktuelle eksempler:

Energikrisen: Da Russland invaderte Ukraina, fulgte også kuttene i russisk gassleveranse. Europa har vært helt avhengig av russisk olje og gass. Før krigen var Russland Europas største leverandør av gass med 40 prosent av gassimporten. Nå er tallet nede i 10 prosent. Putin har bevisst brukt kuttene i gassleveransene som en del av krigføringen, og som et forsøk på å skape konflikt og splid innad i Europa. Det har vært stilt spørsmål om Europa ville klare å stå samlet mot Russland. Norge er i dag den største eksportøren av gass til Europa. I tillegg er mye av gassen som kommer til Europa flytende gass (LNG) fra USA og Midtøsten, og ingenting tyder på at Europa har latt seg presse av Russland. Tvert i mot: EU har i overraskende stor grad vært samlet i sine sanksjoner. 

Relatert til energispørsmålet, ser vi nå også det som skjer i forholdet mellom USA og Saudi Arabia. 

Begge historisk nære allierte, der hverken kontroverser eller brudd på menneskerettigheter har påvirket relasjonen i noe vesentlig grad. Men den siste tiden har forholdet vært kjøligere og anspent etter beslutningen om å kutte oljeproduksjonen der Washington anklager Riyadh for å tvinge de andre medlemmene av Opec+ med. Dette grepet taler til Russlands fordel.

Selv om Biden-administrasjonen nylig bestemte at den saudiske kronprinsen Mohammed Bin Salman får immunitet mot et søksmål om drapet på journalisten Jamal Kashoggi i 2018, så har USAs utenriksminister Antony Blinken også understreket at USAs forhold til Saudi Arabia nå er oppe til vurdering.

Covidpandemien er et annet eksempel på hvordan det internasjonale samfunnet sammen klarte å samarbeide, hvordan folk tilpasset seg nye restriksjoner og endringer, og hvordan helsegigantene i rekordfart produserte vaksiner som vanligvis ville tatt mange år å utvikle. Covid var selvsagt også preget av mange og viktige debatter om at fattige land ikke ble prioritert når det gjaldt fordeling og vaksinering, men måten verdenssamfunnet klarte å løse noen store utfordringer sammen var likevel spesielt. 

I boken «Crisis management: Resilience and Change» beskriver Sarah Kovoor-Misra nettopp hvordan ledere og virksomheter kan ta en positiv innfallsvinkel til krisehåndtering for å skape et godt og varig endringsgrunnlag. Hun lister opp noen nøkkelegenskaper som kan hjelpe den eller de som står i krise, til ikke bare å minimere skadeomfanget av krisen, men også bygge tillit og tilegne seg ny innsikt gjennom en slik fase. Det er en spennende måte å tenke rundt krise på. 

I krise fokuserer vi som oftest på å overleve, på å komme oss gjennom, håndtere situasjonen vi står i her og nå, holde hodet kaldt for å utføre en jobb. Men neste gang du leser om en krise eller håndterer en krise, så tenk også på alle mulighetene som åpner seg; til å skape noe nytt som ikke var der fra før.

Vil du vite mer om krisekommunikasjon? Les mer her.