Hetsen og truslene mot byråd Lan Marie Berg er avskyelige. De utgjør et demokratisk problem på tre nivåer.

Å være målskive for nettroll er blitt toppolitikeres hverdag. Berg er ikke den eneste. Tina Bru, Trine Skei Grande, Siv Jensen, Abid Raja, Erna Solberg og mange fler har vært utsatt for grisesnakk om kjønn, etnisitet, og utseende. De blir truet og tillagt grusomme egenskaper. Siv Jensen forteller at hun har fått avføring i posten. Et menneske skal være hardbarket for å tåle slike angrep. Det er normalt å bli syk av trusler og trakassering.  

Det hersker enighet om at trakassering kan hemme de som blir angrepet. Man orker ikke mer, og holder kjeft i stedet for å møte i debatt. Det er et demokratisk problem. Derfor må politiet ta trakassering mot politikere svært alvorlig.

Mindre diskutert er om slik trakassering, når den blir kjent, også hemmer andre i å debattere saker som angår den aktuelle toppolitiker.  Faren er at den som saklig kritiserer et offer for sjikane kan bli satt i bås med de som sjikanerer. Saklig og nødvendig kritikk av en politikers håndtering og politiske beslutninger blir slått i hartkorn med aggresjon og trakassering. Ingen orker å bli sett på som en del av gjørmebrytingen. Anstendige politiske motstandere som har kritikk å komme med kan også legge bånd på seg, av ren sympati for den utsatte. Det er menneskelig. Dermed forstummer debatten i dobbel forstand. I ytterste forstand kan vi si at nettrollene kanoniserer sin hakkekylling, og gjør ham eller henne uangripelig. Også det er et demokratisk problem.

8. desember 2020 behandlet bystyret i Oslo et mistillitsforslag mot byråd Berg, etter brudd på arbeidsmiljøloven. Rødts bystyrerepresentant, Eivor Evenrud stemte mot forslaget. Samme dag forklarte hun på Facebook hvilke reaksjoner hun fikk etter stemmegivingen:

«Reaksjonene som kom har ikke handlet om arbeidsmiljøloven eller anskaffelser i kommunen. Tvert i mot har det rent inn meldinger med hets, hat, rasisme, sjikanering og trusler- iblandet en god dose kvinneforakt. Jeg har faktisk ikke fått noen mailer som handler om anskaffelser eller hvordan kommunen opptrer som arbeidsgiver.

Det forteller meg hvor lang vei vi har å gå i den offentlige debatten, og hvor mye ekstra det kreves for at unge kvinner i politikken skal bli møtt med saklighet.»

Hetsen er en alvorlig utfordring. Fravær av saklig kritikk er også det.

Spørsmålet nå er hvordan vi andre skal snakke om og med Byråd Berg. Hun er en av Norges mektigste politikere, og hun har ikke vært redd for å bruke mye makt. Hun har tatt avgjørelser med stor påvirkning på menneskers liv. Noen mener hun har tatt næringsgrunnlaget fra butikker ved å stenge biler ute av sentrum. Hun har, i strid med anbefalinger fra lokale politikere beslaglagt store strand- og friområder i Oslo Vest for å etablere reservevannanlegget, uten å grundig utrede alternativer. I de snart seks årene jeg selv har vært lokalpolitiker i Oslo har hun aldri møtt opp lokalt for å snakke med innbyggere eller bydelspolitikere, til tross for det enorme prosjektet hun har satt i gang. Om fraværet er et uttrykk for maktarroganse, eller et ønske om å slippe unna konfrontasjoner vet jeg ikke. Men jeg er sikker på at det er et demokratisk problem når politikere isolerer seg fra menneskene som de styrer over. Hvis også det er et resultat av netthets, har vi et tredje demokratisk problem.

Jeg ønsker politiet lykke til med etterforskningen av hetsen mot Berg og andre politikere. Jeg håper de finner forhold som sender trollene langt inn hulen, eller drar dem ut i lyset så de sprekker.