Jorden herjes av tørke, ville branner, flom og storm. Havstrømmene endrer seg. Oslofjorden er død. Mange er livredde. Jeg er svært bekymret. Må vi stemme MDG for å redde kloden?

Rapporten FNs klimapanel publiserte 9. august er alarmerende. De menneskeskapte klimagassutslippene har økt med 70% i perioden 1950 til 2004. Globale temperaturøkninger forventes å bli mellom 1,1 og 6,4 grader, og havnivået stiger med 60 cm de neste hundre årene. Økosystemer bryter sammen, og 30% av klodens arter dør. Men for noen er fortsatt det viktigste at bensinen koster under 20 kroner literen i Finnmark. Jeg håper rapporten gjør klimasak og klimapolitikk til den viktigste saken i valgkampen.

På den ene siden er klimautfordringen enkel; Co2 utslippene må dramatisk ned, og vi må bli flinkere til å gjenbruke. På den annen side er det ekstremt komplisert å koordinere 7,8 milliarder mennesker til å redusere bruk av fossil energi. Til det trenger vi markeder. Men vi trenger også politikere som våger. Først og fremst må politikerne våge å prise Co2 utslipp, slik at forurenser betaler det miljøødeleggelsene faktisk koster. IMF har beregnet at snittprisen for utslipp av et tonn Co2 før pandemien var 17 kr. pr. tonn. Skal vi nå 2 graders målet i Parisavtalen, må Co2 utslippene reduseres like mye hvert år som de ble redusert med under pandemien.  Økonomer estimerer at det vil kreve en Co2 pris på 12500 kr pr tonn. Til sammenligning har den norske regjeringen vedtatt en Co2 avgift på 2000 kr pr tonn i 2030. For å sukre pillen, vil regjeringen redusere veiavgiften tilsvarende. Hva en Co2 pris på 12500 kr vil bety for pumpeprisen på 1 liter blyfri i Finnmark, vet ikke jeg. Det jeg vet er at folk ble rasende da jeg i et sommerintervju i Finansavisen for noen uker siden anbefalte en pumpepris på 40 kroner literen. Sannsynligvis var estimatet mitt altfor lavt. Ikke en gang MDG har så langt i valgkampen sagt de vil jobbe for en så høy bensinpris. Men det burde de, for partiet står seg på ærlighet.

Det er mange aspekter ved MDGs politikk jeg liker; Utålmodighet, idealisme og ønsket om radikale endringer av miljøpolitikken. Likevel kommer jeg ikke til å stemme på Lan Marie Berg i år heller. Begrunnelsen er tredelt: For det første gjør partiet for mye av det som ikke fungerer. For det andre gjør partiet for lite av det som faktisk fungerer. Og for det tredje er det lenge siden partiet var blokkuavhengig. Nå fremstår MDG som autoritære sosialister.

Klimautfordringene kan ikke løses uten internasjonalt samarbeid. Derfor er det helt uforståelig for meg at ikke MDG ønsker fullt medlemskap i EU. I dag er EU verdens miljøfyrtårn. EU-landene har allerede kuttet sine klimagassutslipp med over 25%.  Gjennom sin Green Deal og «Fit for 55» har kommisjonspresident Ursula von der Leyen lansert historiens mest offensive miljøprosjekt, som skal gjennomsyre alle aspekter ved de europeiske samfunnene. Til tross for dette er MDGs partiprogram svært uklart i EU-spørsmålet. Det rammer partiets troverdighet. Frykter partiledelsen tap av et og annet fossil med bakgrunn i Ml-bevegelsen?

Et annet illustrerende eksempel på symbolpolitikk fra MDG er partiets klokketro på at verden blir et bedre sted om Norge bare legger ned olje- og gassnæringen. Som MDG medlem Erik Solheim sa i uken som gikk; -Det er ikke nødvendig for politikerne å sette en sluttdato for oljeutvinningen. Nedstengningen vil komme naturlig. Markedet vil ta seg av det, sier Solheim. Dagens MDG politikk vil bare føre til at land i Midtøsten og Syd-Amerika, der klima ikke akkurat står øverst på dagsorden, kan selge olje og gass med enda større fortjeneste. Man trenger ikke være siviløkonom fra NHH for å forstå at etterspørselen ikke faller om du reduserer tilbudet. Men øker du prisen, vil etterspørselen falle.

Å redusere etterspørselen etter tungt forurensende energikilder er derimot en farbar vei mot klimamålene. Her bidrar Norge ved å være verdens tredje største gasseksportør. Når naturgass erstatter kull i energiproduksjon halveres klimagassutslippene. Fra 2010 til 2019 ble verdens utslipp redusert med 500 millioner tonn Co2, kun ved å erstatte kull med gass. Det utgjør ti ganger klimabidraget til verdens samlede elbilflåte. Likevel ønsker MDG å avvikle norsk produksjon og eksport av naturgass, og nekter å anerkjenne at gass er en del av løsningen på klimakrisen, i hvert fall på kort sikt. Det er verdt å minne om at Storbritannia i 2017 hadde sin første kullfrie dag siden 1882 takket være norsk gass.

Så nei, du trenger ikke stemme MDG om du vil redde kloden. MDG er fortsatt mer aksjonister enn effektive realpolitikere. De er bedre på sykkelstier enn på å redde kloden. For ikke å snakke om prosjektering av vannanlegg. Men jeg lover å sende Lan varme tanker når jeg sykler ned Gyldenløves gate på vei til jobb. Og hvis Fabian Stang ligger der i papirlenkene sine, stopper jeg kanskje for å gi ham litt å drikke. Slik er vi Høyrefolk.

Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden