Nord-Norge trenger ikke politisk medynk

John Arne Markussen Samarbeidspartner
Illustrasjon: Fredrik Edén

– Vi jobber for saker folk er opptatt av, blant annet at lokalradioen skal få fortsette å sende på FM, sa Trygve Slagsvold til lokalradioen Radio Nordkapp da han nylig besøkte nettopp Nordkapp for å starte valgkampen der Norge slutter.

Han benyttet selvsagt også anledningen til å forsikre at Troms og Finnmark skal skilles – som venner – når han får regjeringsmakt. Vi er med andre ord inne i høysesongen for en ytterst rørende politisk omsorg for Nord-Norge. Og valgspråket har vi hørt utallige ganger før: Nå må man gjøre noe for landsdelen!

Med henvisning til statistikk og utredninger skrives det rapporter, vekst-strategier og lange tiltakslister hvor politikerne overgår hverandre i spinnville løfter til nordlendingene. Sist ut i rekken var da en samlet opposisjon vedtok å bygge Nord-Norge banen, uten å legge et rødt øre på bordet for å finansiere gigantprosjektet.

Men ærlig talt: Hva er det egentlig de prøver å fortelle oss? Omtrent dette: «Hvis dere lever i den villfarelsen at dere tror det står rimelig bra til i Nord-Norge, må dere tro om igjen».

Ja, det er fraflytting fra Nord-Norge, men det er da ikke noe nytt. Den langsiktige trenden er at folk flytter fra distriktene til mer urbane strøk. Og det skjer i hele verden. 

Langt viktigere er det at den nordnorske økonomien vokste mer enn norsk økonomi generelt i perioden 2008-2018, ifølge Konjunktur-barometeret til Sparebank1 i Nord-Norge, en solid kilde hvis man vil forstå utviklingen i landsdelen. Næringslivet i nord presterer godt og gir et betydningsfullt bidrag til velferd og bosetting.  

Nord-Norge har to utfordringer, og ingen av dem løses med medynk og valgflesk: For få og for små kapitalmiljøer, og mangel på arbeidskraft og kompetanse innenfor næringer som nå vokser fram.

Den politikeren som snakker Nord-Norge mest ned er distriktenes selverklærte Messias, Trygve Slagsvold Vedum. Allerede 14. mars i år sa han til Dagbladet at han var «veldig bekymret» (over fraflyttingen og sentraliseringen), og at man nå trengte en Nord-Norge-plan. Ikke med et ord nevnte han den enorme innflytelsen hans eget parti, og samarbeidspartene Arbeiderpartiet og SV allerede har i landsdelen.

Kombinasjonen av et populistisk Senterparti som er mest opptatt av «å reversere» og et Arbeiderparti som har beveget seg milevis til venstre bør bekymre de som vet hvor viktig samarbeidet mellom offentlig og privat sektor har vært for utviklingen av næringslivet i Nord-Norge.

Nord-Norge trenger ikke politikere som serverer forenklede løsninger som «klikkagn». Det man trenger er konkrete nasjonale ambisjoner og troverdige planer for infrastruktur og rammevilkår som bygger opp under næringsutviklingen i nord.

1.juni kom den varslede SP-planen for Nord-Norge. Den er omfattende. Så omfattende at man på Senterpartiets hjemmeside meldte: «Mange av tiltaka i Senterpartiet sin Nord-Noreg-plan er spesifikke for Nord-Noreg, men mange er og distriktspolitiske tiltak for heile Noreg.»

Skal politiske påfunn kunne etterprøves må de belegges med tall hvis velgerne skal ta stilling til forslagene. Verken i planen, eller i partiets egen omtale av den, er det gjort et eneste forsøk på å fortelle hva tiltakene vil koste eller hvordan de skal finansieres. Det gjennomgående trekket er at alt det den sittende regjering har drevet fram av reformer skal reverseres. Med andre ord – alt var bedre før.

Kjell Giæver, direktør i Petro Arctic, uttalte 16. mars i år til High North News at «det er underkommunisert hvor mye det investeres i Nord-Norge i det grønne skiftet og innenfor energifeltet». Uttalelsen kom i en kontekst der High North News viste til at man allerede nå vet at det vil bli investert over 100 milliarder i landsdelen det neste tiåret.

Over hele landsdelen skjer det store ting på industrifeltet, samtidig som det lanseres spenstige satsninger innen fornybar energi. Fiskeri og havbruk blomstrer i Nord-Norge, og olje og gass sysselsetter stadig tusenvis av mennesker.

I sør, i Rana, kommer batterisatsingen til Freyr og helt nordøst, i Kirkenes, skal amerikanske Tacora Resources gjenåpne gruvedriften i Sydvaranger. Det norske selskapet TECO 2030 skal gjøre Narvik til Norges hydrogenhovedstad. Her skal man produsere hydrogenbaserte brenselceller, og dermed bidra til utslippskutt i skipsfarten. Og i lille Berlevåg, omtrent så langt nord som du kan komme på det europeiske fastlandet, vil EU teste hvordan vindkraft kan brukes til å produsere og lagre hydrogen. Det står ikke dårlig til i Nord-Norge. Og hvis politikerne hadde tatt forholdene i nærmere ettersyn ville de ha oppdaget at det skjer mye spennende nordpå.

Politisk stakkarsliggjøring bidrar ikke til utviklingen i Nord-Norge. At man i det hele tatt bruker energi på et symbolvedtak om å bygge Nord-Norgebanen sier det meste. Fortell oss heller hvordan fiske- og sjømatindustriens transportbehov langs kysten i Troms og Finnmark i dag og de neste ti år skal dekkes.

Du flytter ikke nordover nå fordi du har hørt rykter om at det skal komme jernbane til Tromsø om to generasjoner.

Av John Arne Markussen

(på tre ukers ferie i Finnmark og nå på vei sørover med hurtigruta)