11.mars 2020 bråvåknet 970 byråkrater og forskere på Folkehelseinstituttet til en ny hverdag. De skulle håndtere en krise. Det ble et sjokk og startet ikke særlig bra. Her er ti tabber i Koronakrisen.

Folkehelsas smittejegere var dårlig skodd da smittejakten startet. De måtte ringe rundt til hver enkelt smittet og sirlig notere svarene med penn på gjennomslagspapir for å sikre en kopi til arkivet.

Mens land som Sri Lanka, Rwanda, Uganda og Mosambik og mange andre u-land i lang tid hadde brukt dataverktøyet DHIS2 til å registrere smitten digitalt, var FHI på steinaldernivå. DHIS2 var utviklet ved Universitetet i Oslo og ble gitt gratis som bistand fra Norge. I følge en rapport fra E-helsedirektoratet bruker vi 13 milliarder årlig på digitalisering og IKT i helsevesenet. Likevel var vi altså et digitalt u-land på smittevern. Teknologi og digitalisering var ikke på agendaen.

Så var det testkapasiteten da det muterte viruset traff oss: Mens danskene testet 3000 i uka klarte FHI 45. NTNU i Trondheim kunne bidratt med testkapasitet, men fikk ingen telefon fra FHI.

Daglig leder Camilla Stoltenberg i FHI hevder at testkapasiteten i Norge ble bygget ned som følge av ABE-kuttene fra 2015. Det stemmer at FHI i perioden fikk 200 færre ansatte, men frem til i dag har antallet lederstillinger økt med 17%. I tillegg fikk FHI 80% flere ledere med millionlønn.  Fortsatt har hun et budsjett på 1,7 milliarder og 970 ansatte.

Sammenlikner vi budsjettet til FHI med sin danske ekvivalent Statens Serum Institutt (SSI) blir ikke inntrykket bedre. I fjor hadde FHI driftsinntekter på 1,7 milliarder norske kroner. Av dette var en milliard statlige overføringer. Danske SSI hadde samme år driftsinntekter på 1,3 milliarder norske kroner. Kun 400 millioner var driftstilskudd fra den danske staten, og 230 millioner kom fra statlige kjøp av varer og tjenester. Resten hentet instituttet gjennom salg i det åpne markedet.

Fredag 26. februar var det ett år siden koronasmitten kom til Norge og snart kommer rapporten fra Koronakommisjonen under ledelse av professor Steinar Kvinnesland.

Geelmuyden Kiese tjuvstarter evalueringsarbeidet og har funnet 10 tabber som viser at vi var elendig forberedt da pandemien traff;

TABBE 1: Februar 2020 – Uklare reiseregler
En knapp måned inn i 2020 plasserte Kina hele millionbyer i karantene, og folk døde som fluer. Det tok FHI med knusende ro. Deres reiseråd var at «personer som utvikler tegn på luftveisinfeksjon i løpet av de første 14 dagene etter hjemkomst fra områder med vedvarende smittespredning, bør kontakte lege». Den 13. februar la de til at hvis du kom hjem fra krisens episenter, Wuhan-provinsen i Kina, så kunne du «gjerne redusere sosial omgang». Da viruset spredde seg til vår europeiske dørstokk endret FHI reiserådene: «Før reisen bør man bl.a vurdere følgende momenter […] risiko for å bli smittet på reisen (reisemål, varighet, kontakt med andre mennesker) […] risiko for å komme ut for reiserestriksjoner». Dermed var det fritt frem å dra på skiferie til Østerike og Nord-Italia, uten å teste seg eller gå i karantene ved hjemkomst. Dermed burde det ikke kommet som et sjokk når de første norske smittetilfellene ble registrert i slutten av februar

TABBE 2: Mars 2020 – Manglende smittevernutstyr
I starten av mars ble det slått full koronaalarm i Norge. På spørsmål om Norge hadde nok smittevernutstyr svarte helsedirektør, Bjørn Gullvåg: «Nei. Det er ikke nok utstyr hvis du ser fremover i tid. Vi trenger hjelp for å få mer utstyr til smittevern». Man manglet helt basale ting som håndsprit og munnbind. Problemet var bare at det var vanskelig få tak i smittevernutstyr midt i en pandemi. På godt norsk kalles det å komme skeivt ut fra hoppkanten.

TABBE 3: Mars 2020 – Smittejegerne jaktet koronavirus med penn og papir
Aftenposten kunne fortelle at de norske smittejegerne registrerte koronasmitte med penn og papir. Samtidig bruker norske helsemyndigheter 13 milliarder kroner årlig på digitalisering av helsevesenet. Registreringen med penn og papir holdt frem til 12. mai da FHI varslet at meldingsskjemaet til MSIS kunne fylles ut elektronisk. Da hadde man allerede fylt ut 8000 papirskjemaer.

TABBE 4: April 2020 – Feil adresse på smittede
På en rekke små steder i Norge, slik som Vestre Toten på Innlandet ble det rapportert om smittetilfeller. Det skapte naturlig nok uro i lokalsamfunnet. Det var imidlertid ingen smittetilfeller i de små lokalsamfunnene. FHI oppgav smittede etter folkeregistrert adresse. Likevel viste det seg at de aktuelle personene var studenter med bosted i Oslo.

TABBE 5: April 2020 – Manglende system for registrering av friskmeldte:
Dagbladet avslørte at norske myndigheter manglet et system for å registrere friskmeldte koronasyke. Det førte til at kun 0,4% av de koronasmittede i Norge var registrert som friskmeldte, kontra 64% i Tyskland og 77% på Island. Dermed hadde ikke Norge kontroll over de reelle smittetallene og antallet aktive tilfeller. Overlege i FHI Didrik Frimann Vestrheim forklarte at Norge ikke hadde rutiner for å melde friske etter sykdom, men håpet at dette var noe man fikk på plass snarlig. Da var det strengt tatt allerede for sent.

TABBE 6: Juni 2020 – FHI ber folk deaktivere smitteapp
FHI brukte rundt 45 millioner kroner på å utvikle en app for å spore smitte i samfunnet, men glemte å sjekke med Datatilsynet om den tilfredsstilte gjeldende personvernlovgivning. Det gjorde den selvfølgelig ikke, og appen måtte trekkes tilbake.

TABBE 7: Juni 2020 – Massiv importsmitte etter industrilobby
Aftenposten har avslørt at det var tett kontakt mellom Norsk Industri og den politiske ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet før regjeringen ga utenlandske arbeidstakere fri fra ti dagers karanteneplikt. Det gjorde at importsmitte utløste den andre smittebølgen i Norge høsten 2020.

TABBE 8: Desember 2020 – Hundrevis av vaksinedoser kastes
I hvert vaksineglass med Pfizervaksine er det fem doser. Men produsenten har lagt inn en sikkerhetsmargin og sørget for at det er litt mer i hvert glass – opptil to ekstra doser. Når vaksinen endelig kom til Norge, hadde FHI ikke tatt stilling til om man skulle benytte hele kapasiteten i hvert glass. Derfor ble overskuddsvaksinene kastet. I Danmark var man godt forberedt og brukte all vaksinen som var tilgjengelig. Dermed fikk danskene 40% mer vaksine ut av hvert glass enn i Norge. Problematikken er fortsatt ikke løst, og senest denne uken ba Tromsø om tydeligere avklaring.

TABBE 9: Januar 2021 – Mutert koronavirus herjet fritt på Østlandet i to uker
I januar ble flere tilfeller av det britiske mutantviruset ble oppdaget i Nordre Follo. Problemet var bare at prøvene hadde ligget i testkø hos FHI i to uker før de ble analysert. Det var et resultat av at analysekapasiteten hos FHI kun evnet å teste 45 positive koronatester i uka. Tilsvarende tall for SSI i Danmark var 3000 analyser i uka. Dermed hadde viruset hatt plenty med tid til å spre seg blant folk og fe på hele Østlandet, noe som sendte store deler av landets befolkning inn i en tredje lockdown. Dette på tross av at det fantes testkapasitet på blant annet NTNU som ikke ble brukt.

Tabbe 10: Februar 2021 – Feilslått vaksinestrategi
Helt siden Norge mottok de første koronavaksinene har vaksinestrategien vært feilslått. VG kunne fortelle at 21.000 vaksinedoser ble liggende på lager i fem dager før de ble sendt ut til helsepersonell. Igjen er danskene motsatsen: De brukte kun 1 dag på å distribuere vaksinen. Forklaringen fra FHI var at avtalene om distribusjon var inngått på forhånd.

Videre har man i Norge valgt en strategi med jevn fordeling av vaksiner i hele landet uavhengig av smittesituasjon. Det ga bisarre utslag som at man sendte vaksinedoser til 88 kommuner uten et eneste smittetilfelle, samtidig som smittesituasjonen i Oslo og Bergen var prekær. Til nå er resultatet av vaksinestrategien at kun 2% av befolkningen i Norge er fullvaksinerte. Tilsvarende tall for Danmark er 3% og i Israel er hele 39% av befolkningen fullvaksinert mot korona.

Det er mye å forvente at vaksinestrategien skulle treffe blink fra første stund, men myndighetene har ikke evnet å revidere strategien i tråd med erfaringene man har fått.

Disse 10 blemmene viser tydelig at Norge ikke var rigget for å håndtere en pandemi. Det er hevet over enhver tvil at FHI må ta mye av ansvaret. Folkehelsa fremstår som en kohort av forskere og byråkrater som ikke er skikket til å håndtere en krise. Når man har bommet med strategi og tiltak har man heller ikke klart å revidere planene sine. Dermed har Folkehelsa blitt en trussel mot folkehelsa. Politikerne sitter i bunn og grunn med det overordnede ansvaret, og i kjølvannet av koronapandemien trengs det en skikkelig opprydning i landets viktigste helsefaglige miljø.

Et lyspunkt er imidlertid at gode råd finnes rimelig nært vårt eget lille hjørne av verden. For er det noe danskene har vist er det at de ikke bare kan lage pølser, øl og smørrebrød. De er også noen jævler når det gjelder å håndtere en pandemi!

Geir O Harnes,
Partneransvarlig Healthcare & Life Science i Geelmuyden Kiese.