Nyhet

februar 13, 2023

Fra sirkus til substans – nye krav til finansiell kommunikasjon

Finansiell kommunikasjon er som et sirkusnummer. Noen bra, noen dårlige. Noen eksepsjonelt gode. Noen fascinerende. Noen sjokkerende. Og noen som virkelig ikke har noe i manesjen å gjøre.

Av: Fredrik Moracchioli Lura og Simen Johannessen

I Geelmuyden Kiese avholdt vi på starten av året et frokostmøte om finansiell kommunikasjon, hvor vi diskuterte om det blir tøffere krav til finansiell kommunikasjon i 2023. 

Svaret er et rungende ja. 

Euforien og klondyke-stemningen er borte vekk. Man ser at det er stadig flere som har badet nakne, og dekket seg til med svulstige scenarioanalyser og justeringer for alt bortenfor måne og vestenfor fjell. Den tiden nærmer seg slutten. Selskapene vil bli hardt straffet for dårlig investorkommunikasjon. 

I tråd med et stadig mer turbulent børsklima, geopolitisk bilde og rente- og inflasjonsbonanza, har kravene til hvor investorer skal putte, og ikke minst beholde, pengene sine, økt. Det er bra og på tide. Det blir nå enda viktigere å holde informasjonsflyten gående, og ikke fryse til og slutte å kommunisere selv om det er dårlige tider. Det er nå det er viktigst, og selskaper må være etterrettelige.

Et vekstselskap er avhengig av å tjene penger i fremtiden. Da må investorene ha tillit til selskapet. Å bygge tillit og troverdighet er det viktigste et selskap i en vekstfase gjør. Mange selskap som ble notert under Euronext Growth-boomen har solgt drømmer, tordnet Ole Petter Kjerkreit i høst. Og han har nok rett. 

Tøffere krav til finansiell kommunikasjon

Mange av de nye selskapene har fortalt solskinnshistorier om hvordan et marked skal være i 2050, og glemmer helt at man faktisk må tjene penger og ha noe substans i bunn. Det har vært mye kritikkverdig kommunikasjon og knuste drømmer. Euronext Growth-noterte selskaper har fått et dårlig rykte, og det gir en kommunikasjonsmessig utfordring kun tillitsbygging, nøyaktig og ærlig kommunikasjon kan løse. 

I tillegg har det dukket opp enda en utfordring for børsnoterte selskap. Den heter privatinvestorer. De har virkelig gjort sitt inntog på Oslo Børs de siste årene. Ferske tall fra Aksje Norge viser at det er rekordhøye 572 000 privatpersoner som eier aksjer på Oslo Børs, til en samlet verdi på 166 milliarder kroner. 

Disse kommuniseres med på helt andre måter enn typiske institusjonelle investorer, og benytter seg ofte av andre plattformer. Det er imidlertid viktig å gi alle den samme informasjonen, samtidig. Det er viktig å ta vare på samtlige interessenter, og likebehandle, samtidig som man tilpasser seg den nye hverdagen.

Blir kravene tøffere? Ja. Hva skal man gjøre?

  • Bygg tillit – vær til stede og tilgjengelig på de arenaene og i de kanalene investorene er
  • Vær ærlig når det er tøffe tider – ikke snakk som at endrede makroforhold rammer alle andre enn ditt selskap
  • Hold informasjonsflyten gående – vær forutsigbar i kommunikasjonen uavhengig av resultatene fra kvartal til kvartal
  • Guide på ting du kan kontrollere – ikke spekuler i hva omsetningen er om X måneder eller år 

Det er ikke verre enn det.