Økonomene trenger nye superkrefter

Anders Fagernæs Rådgiver og fagansvarlig bærekraft

Økonomer har lenge løftet frem karbonavgifter og kvoter som det mest effektive klimatiltaket. Men økte bompenger, bensinpriser og strømpriser gjør folk forbanna. Og utslippene fortsetter å øke. Sammen med Rethinking Economics inviterer GK til frokostmøtet: Kan økonomenes superkrefter redde fremtiden? Les mer om frokostmøtet her.

Illustrasjon: Fredrik Eden

– Naturvern må ikke komme i veien for økonomisk vekst, slo Brasils president Jair Bolsonaro fast under Verdens økonomiske forum i Davos i januar.

Med det slo han spikeren på hodet og åpnet en skjult konflikt som ligger bak flere av dagens største debatter. Gruvedrift i Repparfjorden. Bygging av vindmøller og kraftkabler. Cruiseskip og turisme i fjordene våre. Grunnrenteskatt på fiskeoppdrett.

Debattene illustrerer vår tids største politiske dilemma. På den ene siden har vi bygget et samfunn som er avhengig av økonomisk vekst. På den andre siden truer veksten naturkapitalen og vårt eget livsgrunnlag.

Ifølge en ny rapport fra FNs ressurspaneler det globale uttaket av naturressurser tredoblet de siste 50 årene. Uttaket drives av utbygging av infrastruktur og kontinuerlig økonomisk vekst. I kjølvannet følger tap av naturmangfold, overbelastning på vannressurser og store klimagassutslipp. Rapporten slår fast at dersom vi ikke endrer dagens økonomiske system vil uttaket av naturressurser øke fra 92 milliarder tonn i 2017 til 190 milliarder tonn i 2060.

Finanskapitalen har begynt å ta utfordringene innover seg. Flere og flere innser at naturens tåleevne er begrenset. Siden 2006 har over 2 300 investorer med en samlet forvaltningskapital på 81,7 billioner dollar (!) signert FNs Prinsipper for ansvarlige investeringer (PRI). De som undertegner forplikter seg til å integrere miljø, sosiale forhold og ansvarlig styringspraksis – også kjent som ESG – i sin investeringsvirksomhet. Underskriverne må også rapportere måloppnåelse til omverdenen.

Det pågår for tiden en stille revolusjon i excel-ark og investeringsanalyser verden over. Store deler av norsk næringsliv og finansbransje er godt i gang med å finne ut hvordan de kan redusere sin negative påvirkning og risiko knyttet til klimaendringer og ressursmangel. De mest fremoverlente ønsker også å skape positiv forandring og utnytte mulighetene.

Oppgaven er enorm og krever ny kunnskap. I en undersøkelsegjennomført av Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (Norsif) i 2017 sier 90 prosent av medlemmene – i hovedsak finansinstitusjoner og kapitalforvaltere – at de har et økende behov for kunnskap om ansvarlig og bærekraftig investeringsvirksomhet.

Lærestedene har økt tilbudet av relevante fag de siste tre årene. I 2017 tilbød 57 prosent fag som er direkte relevant for ansvarlig og bærekraftig investeringsvirksomhet, opp fra 24 prosent i 2014. Men på tross av et økende fokus har ingen læresteder per i dag egne studieretninger dedikert til temaet på bachelornivå. Hva er årsaken til det?

Mye tyder på at utdanningsinstitusjonene også mangler kunnskap. Ifølge Norsif-undersøkelsen er den størsteutfordringen å forene et teoretisk og regneteknisk undervisningsfokus med ESG-analyse, som oppleves som mer prosessorientert og kvalitativt rettet.

Økonomifaget har vært i en rivende utvikling de siste 300 årene. For klassiske økonomer som Adam Smith, og radikale kritikere som Karl Marx, var samfunnsøkonomi først og fremst et filosofisk, moralsk og politisk prosjekt. Kan økonomene hente tilbake noen av disse superkreftene for å redde fremtiden?

Vi ønsker velkommen til duell og debatt om økonomifagets rolle i klimakrisen! Sammen med nettverket Rethinking Economics setter vi økonomene under lupen og spør hvilke superkrefter de har å by på. Meld deg på frokostmøtet her;

Anders Fagernæs

Fagansvarlig for bærekraft i Geelmuyden Kiese