Proffentlig

Hans Geelmuyden Senior partner og sjef i GKG & GKN
Illustrasjon: Fredrik Edén

Et av mine favorittsitater er Margareth Thatchers «The problem with socialism is that you eventually run out of other people’s money». I Oslo har det rødgrønne byrådet de siste fire årene klart å bygge 3000 kommunale barnehageplasser, mange av dem på steder det ikke finnes barn.  

The problem with socialism is that you eventually run out of other people’s money.

Margareth Thatcher

Raymond Johansen(Ap) gikk for fire år siden til valg på å bygge 3000 nye barnehageplasser. Med Rødt på laget er det i hovedsak snakk om kommunale plasser. Han varslet at satsingen skulle finansieres med innføring av eiendomsskatt. Byrådet har nådd målet sitt. Problemet er bare at 500 av plassene er bygget i bydeler der det mangler barn, for eksempel i bydel Østensjø og Nordre Aker. I bydelene Sagene, Grünerløkka, og Frogner er barnehagene fulle. Dagsavisen har fortjenestefullt spandert to forsider på skandalen siste uke.

Det er bred enighet på Stortinget om at viktige velferdstjenester som barnehager og eldreomsorg skal finansieres av det offentlige. Et stort flertall i befolkningen er også enige om at det er likegyldig om tjenesten produseres av private eller offentlige leverandører. De tenker som Deng Xiaoping; -Det er det samme hvilken farge det er på katten, bare den fanger mus. Likevel har vi fått en dogmatisk og polarisert debatt i dette kommunevalget der venstresiden er mer opptatt av produksjonssystemet enn av tjenestenes kvalitet.

Vi har tradisjon i Norge for å løse store utfordringer i fellesskap. Norske kommuner kjøpte varer og tjenester av næringslivet for 164 milliarder skattekroner i 2017 (SSB). Til sammenlikning kjøpte man helse- og omsorgstjenester for 18 milliarder samme året. Barnehageforliket fra 2003 ga oss full barnehagedekning. Fritt pasientvalg reduserte helsekøene fra 2010, og i 2015 samarbeidet det offentlige og private godt for å løse flyktningkrisen. Likevel ser vi nå sterke politiske krefter som arbeider for å etablere offentlige og kommunale monopoler.

I barnehagesektoren drives halvparten av barnehagene av private, og foreldrene er mer fornøyde med de private barnehagene enn de kommunale. 95% av de private barnehagene har lønns- og arbeidsvilkår fremforhandlet i tariffavtale. Minstelønnstariffen i PBL barnehagene er på linje med minstelønnen i KS-tariffen. Pensjonsytelsene i private barnehager er fullt ut konkurransedyktige med de kommunale. Gjennomsnittlig årsresultat i de private var i underkant av 4 prosent som er på nivå med driftsresultatet i norske kommuner. Utbyttet fra private barnehager i 2017 utgjorde 1,7 promille av offentlige tilskudd og foreldrebetaling det året. Sykefraværet i private barnehager hvert kvartal de siste syv årene lavere enn det legemeldte sykefraværet i kommunale barnehager (SSB). Samtidig konkluderer Agenda Kaupang i en rapport at «samlet sett viser beregningene at det offentlige har spart rundt 2,3 milliarder hvert år ved å benytte private barnehager i stedet for kun kommunale». Hvorfor er private barnehager plutselig blitt et problem for venstresiden?

Debatten er absurd, og får næring fra noen få overtramp blant de private aktørene. Det tråkkes dessverre over i offentlig sektor også, uten at noen foreslår at vi skal legge ned sektoren av den grunn. De fleste kan enes om at offentlige midler skal komme barn og eldre til gode. I stedet for å diskutere om tjenesteprodusentene skal være offentlige eller private, burde vi diskutere hvordan vi skal øke produktiviteten i produksjon av velferdstjenester. Antall personer over 70 år vil i 2060 utgjøre 19 prosent av Norges befolkning, mot 11 prosent i dag.  Dersom vi ikke klarer å effektivisere omsorgstjenestene vil vi måtte opp på et skattenivå rundt 65 prosent for å opprettholde dagens nivå på tjenestene (SSB).

I offentlig velferdssektor er man rask til å rope på mer penger. I det private næringsliv finnes ikke den muligheten. Vi må bygge posisjoner ved å utvikle nye produkter, tjenester, arbeidsmetoder og prosesser slik at kostnader og dermed priser kan holdes nede. Gjennom innovasjon øker vi produktiviteten. I rapporten Kvalitet 19 som analyserer tjenestekvalitet og kostnadseffektivitet i 190 norske kommuner, konkluderer NHO Service og Handel at to av tre vinnerkommuner samarbeider med eksterne aktører i utstrakt grad. Innbyggerne i disse kommunene får et bedre og billigere tilbud. Ikke nok med det. Det offentlige blir også bedre av samarbeidet. Det er ikke enten eller i Norge. Det er både og. Svaret er proffentlig.

La oss håpe det rødgrønne byrået i Oslo innser dette før de slipper opp for andres penger.

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden

PS: Geelmuyden Kiese har både PBL og NHO på kundelisten sin. Derfor har vi satt oss grundig inn i disse problemstillingene.