Nyhet
mars 1, 2023Slik kan vi løse helsekrisen
Det norske helsevesenet står overfor massive utfordringer. Etter årevis med kostnadskutt og nedleggelser er helsepersonell utslitte av å stadig løpe raskere for å hindre at kuttene går utover pasientene. – Vi trenger en helsepolitisk debatt om fremtidens muligheter, sier Ellen Strålberg i Teknologirådet.
– Er det slik at helsekrisen kan løses med økt rekruttering alene, eller er det på tide å se etter løsninger som kan avlaste helsepersonell og samtidig ivareta pasientsikkerheten? spør Martin Langaas, rådgiver og fagansvarlig for innsikt og analyse i Geelmuyden Kiese.
Helsepersonellkommisjonen har fastslått at vi i fremtiden må belage oss på at det vil være færre ansatte per pasient. Om vi fortsetter etter dagens praksis må vi trolig godta at helsetilbudet blir vesentlig dårligere.
Det er store forventninger til hvordan teknologi, og spesielt kunstig intelligens (KI), kan bidra til å effektivere og avlaste en helsetjeneste under press.
– Mulighetene til å påvirke utviklingen og konsekvensene i norsk helsevesen krymper over tid, sier Strålberg.
I samråd med en ekspertgruppe har Teknologirådet lansert en rapport som lister opp seks trender for bruk av KI i helse.
Seks trender for bruk av KI i helse
Rapporten tar utgangspunkt i hele pasientreisen, fra dialog med førstelinjen, møtet med helsepersonell, etterfulgt av diagnose og behandling, og overvåkning av helsetilstanden. Teknologirådet har også undersøkt hvordan utstyr med KI kan brukes i forbyggende helsearbeid. Dette kan gi enorme muligheter for helsevesenet, og kan være en svært viktig del av morgendagens helsevesen både i Norge, og globalt.
De seks trendene er:
- Alle kan få tilgang til digital førstelinje
- Helsepersonell får digitale assistenter
- Diagnose og behandling smelter sammen
- Overvåkning av egen helse gir mer innsikt og ansvar
- Maskinlæring gir skreddersydd forebygging
- Utstyr forbedrer seg selv kontinuerlig
Her finner du rapporten fra Teknologirådet.
– Alle trendene er mulige og sannsynlige, men de er ikke upåvirkelige og unngåelige, sier Ellen Strålberg. Trendene avhenger også av teknologiske, politiske og organisatoriske valg som vil gjøres i tiden fremover.
Utfordringer knyttet til data og GDPR
– Norsk helsevesen har mange fordeler. Høyt kompetente medarbeidere, høy digital kompetanse, moderne behandlingsmetoder og helsedata av høy kvalitet. Nå må vi se på hvordan helsedata kan brukes. Vi må automatisere administrative prosesser. Det kan effektivisere store deler av helsevesenet, og kan spare oss for hundrevis av millioner, sier Loek Vredenberg i IBM Norge. Han stiller også et kontroversielt, men viktig spørsmål: Does data privacy kill?
Vincent Aardalsbakke i Amesto påpeker at flere er redde for datakvaliteten, og vegrer seg for å prøve ut noe som ikke er etablert i bransjen enda. Mange stiller seg spørsmål til blant annet hvor dataene kommer fra og hvem som eier dem. Dessuten er det også debatt rundt hvordan GDPR skal opprettholdes ved bruk av KI i helsetjenesten.
Ifølge Vredenberg bør vi lage en bransjespesifikk strategi for bruk av KI i helsevesenet. Det er vesentlig at helserelevante KI-prosjekter gjennomføres som kliniske studier. Gjennom en verifisert prosess kan vi bygge en kultur og system som innebærer KI i helsebransjen.
Kunstig intelligens har et fantastisk potensial generelt sett, og særlig i helsetjenesten dersom det brukes riktig, er deltakerne samstemte om. Henrik Ebbesen, digital direktør i Geelmuyden Kiese, fremhevet også det store potensialet kunstig intelligens har innenfor kommunikasjon og kampanjer – og hvordan dette kan brukes riktig.
