I Norge tror vi ikke på Gud. Vi tror på Staten. Myndighetenes håndtering av pandemien bør være et tankekors. Den viser oss hva Staten kan, og hva den ikke kan.

Jeg er tilhenger av en god stat, ikke av en stor stat. Mye makt på få hender skremmer meg. En god stat beskytter sine innbyggere, har sterke institusjoner og et kompetent embetsverk. Den norske staten er for stor, men relativt god. Hva er den god til?

Under pandemien har vi sett at Staten er god til å regulere, kontrollere og innskrenke frihet. På pressekonferanse etter pressekonferanse, nasjonalt og lokalt har vi sett politikere innføre de strengeste restriksjoner i fredstid. Ansiktene deres er sorgtunge. En politiker må ha empati, skal vite! Men jeg mistenker dem for å nyte hvert sekund av ivrig og nidkjær maktutøvelse. La meg skynde meg å tilføye at jeg i likhet med de fleste nordmenn har sluttet opp om nedstengninger, avstandsregler, hjemmekontor og til og med og under sterk tvil, munnbind. Alt sammen har vært nødvendig for å beskytte oss.

Men et år inn i pandemien ser vi at reguleringen blir så detaljert og krevende at verken nestlederen i Arbeiderpartiet eller statsministeren lenger klarer verken å forstå eller etterleve den. Da blir formynderstaten en parodi.

Når det kommer til kreativitet og innovasjon er staten vår ganske dårlig. Refleksen er kontroll, ikke frihet, og slik tror jeg nesten det må være. Staten klarer å stenge ned, men den klarer ikke kjøpe vaksiner, eller prioritere bruken av dem. Hadde Staten håndtert pandemien profesjonelt og ikke politisk hadde den selvsagt stengt ned de bydelene i Oslo som hadde størst problemer, isolert risikogruppene, og lettet tiltakene i andre deler av Oslo og landet.

Det er interessant at landene som har hatt den beste vaksine håndteringen er kapitalistiske land med sterkt privat næringsliv. Vi må heller ikke glemme at det er de utskjelte kapitalistiske monstrene i legemiddelindustrien som redder oss fra pandemien, det er ikke politikerne. Både EU og Norge fremstår som stivbente og byråkratiske uten forståelse for hva som driver privat næringsliv. Noe av Israels suksess har vært at landet har forhandlet direkte med legemiddelselskapene, har tilbudt fri tilgang til forskningsresultater og samtidig tatt på seg ansvaret for eventuelle bivirkninger. Israel forstod drivkreftene for Big Pharma.  Norske myndigheter og EU manglet kreativitet i en krisesituasjon. Det er et relevant spørsmål om Norge med stor offentlig sektor og ditto byråkrati med over 800 000 ansatte i det hele tatt er i stand til å håndtere kriser og finne raske løsninger?

Enda mer patetisk blir det når norske politikere med Trygve Slagsvold Vedum i spissen mener at det skal utvikles og produseres vaksiner i Norge. Tror han det er like lett å produsere vaksiner som det er å lage hjemmebrent i låven hjemme på Stange? I 2020 hadde verdens 5. største legemiddelselskap MSD en omsetning på 48 milliarder dollar og brukte 13,6 milliarder dollar på forskning og utvikling av nye legemidler og vaksiner. Likevel klarte ikke selskapet å utvikle en Covid-19 vaksine og ble slått av selskaper som Moderna, Pfizer og Johnson & Johnson.

Snart går vi inn i påskehøytiden. Fridtjof Nansen sa en gang at det er bedre å gå på ski og tenke på Gud enn å gå i kirken og tenke på sport. Selv gleder jeg meg til å gå på ski, og tenke på hvordan offentlig og privat sektor kan jobbe bedre sammen. Jeg tenker en god start kan være å dempe hatet mot det private.  

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden