Tangens valg

Hans Geelmuyden Eier og styreleder i Geelmuyden Kiese Gruppen
Illustrasjon: Fredrik Edén

Etter at lovavdelingen i Justisdepartementet sist fredag konkluderte med at finansminister Sanner hadde et «handlingsrom» ved ansettelse av ny sjef for Oljefondet, og en samlet finanskomite ba Norges Banks hovedstyre rydde opp i Tangens interessekonflikter, hadde Nicolai Tangen to valg; Tape penger eller tape ansikt.

For Tangen var nok valget ganske enkelt; Penger har han nok av, men han har kun ett ansikt. Derfor valgte han ansiktet. Nå overfører han eierandelene i AKO Capital til den veldedige stiftelsen AKO Foundation og casher inn sin private formue på fem milliarder. Pengene setter han i banken.  Dette var nødvendig for å realisere «guttedrømmen» og bli sjef i det norske folks sparebøsse Oljefondet.

Veien frem til denne erkjennelsen har vært lang. Ansettelsen av Tangen ble annonsert i pressekonferanse 26. mars i år. Den 27. mai presenterte Norges Bank innholdet i ansettelsesavtalen, og mandag 24. august innså Norges Banks hovedstyre og Nicolai Tangen at de hadde tapt maktkampen mot Norges Banks tilsynsorgan og finanskomiteen på Stortinget. I Norge er det faktisk regjeringen som er den utøvende makt, og regjeringen styrer på mandat fra Stortinget. Det kalles parlamentarisme. Grunnloven overstyrer en ansettelsesavtale inngått mellom Norges Banks hovedstyre og en ny leder av Oljefondet. Etter fem måneder sto Tangen med ryggen mot veggen, og så omsider skriften. Tangen ryddet opp, så slapp Sanner.

Da Tangen ble presentert som ny leder av Oljefondet den 26, mars, fortalte han at han hadde brutt alle bånd til sitt eget selskap. Da ansettelsesavtalen ble offentliggjort to måneder etter viste det seg at dette var en sannhet med store modifikasjoner. Avtalen dokumenterte sterke bindinger forsøksvis håndtert med papirkonstruksjoner og prokuratorknep. Tangen møtte seg selv kraftig i døren. Et flertall på Stortinget mistet tilliten til Norges Banks ansettelsesprosess. Mange mistet også tillit til Tangen.

Tangen selv sier at disse fem månedene har vært en læreprosess. Vi tror ham. For sentralbanksjef Øystein Olsen og Nicolai Tangen må de siste fem månedene ha vært et sammenhengende mareritt. Som en bisverm har Julie Brodtkorb, Hadia Tajik, og en bortimot samlet norsk presse og offentlighet jaget Olsen og Tangen fra skanse til skanse. Til slutt var det Tangen selv som måtte hugge den Gordiske knute.

Mandag 24. august 2020 var en festdag for norsk folkestyre. Takket være representantskapet i Norges Bank, en samlet finanskomite på Stortinget og en finansminister som forsto alvoret et minutt på tolv, får vi ikke bare en godt finansfaglig kvalifisert leder av Oljefondet. Vi får også en leder som har fem måneders grunnkurs i norsk samfunnsforståelse. Det er nyttig når man både skal tjene penger, og tjene et folk.

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden