77% mener regjeringen så langt har håndtert koronakrisen ganske godt eller godt. Dette er et enormt tillitsvotum til regjeringen, og ikke minst til statsminister Erna Solberg. Onsdag 8. april varsler hun «noe oppmykning». Jeg gleder meg til å se kunder, kolleger og venner om ikke lenge.

Leserne av dette ukebrevet vet at jeg har sans for Erna Solberg. Hun er bunnsolid, hun gjør alltid hjemmeleksen sin, og kan sakene i detalj. Dessuten har hun elefanthukommelse og ljuger ikke. Fra tid til annen får Solberg kritikk for at hun ikke reagerer raskt nok. Slik kritikk faller på stengrunn. Politikk er ingen sprintetappe. Politikk er en maraton. Politikk handler faktisk om å holde fast og holde ut, rett og slett fordi det tar tid å få resultater i politikk. Solberg har sittet på Stortinget siden 1989. Hun kan dette gamet.

Fra sitt utgangspunkt som såkalt back-bencher, eller grå mus på godt norsk, har Solberg gradvis bygget sin maktbase som politiker. Hun ble for alvor kjent for det norske folk da hun ble kommunalminister høsten 2001. Våren 2004 ble hun partileder i Høyre, og i 2013 statsminister. I motsetning til statsråd Torbjørn Røe Isaksen, tyder mye på at Erna Solberg synes det er gøy, eller gøyt på bergensk, å være statsråd. I hvert fall ønsker hun en periode til ved stortingsvalget i 2021. I en meningsmåling lørdag 4. april svarer 79% at de har tillit til Erna Solberg som statsminister. Hun gruser Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre som ligger og vaker helt nede på tyvetallet.

Ingen må tro at Erna Solberg blir høy på pæra av slike tall. Solberg står like støtt i storm og stille som sitt politiske forbilde forbundskansler Angela Merkel. –Jeg ser på henne som en ærlig og tydelig politiker, og jeg er imponert over det hun har fått til i årene som tysk forbundskansler. Hennes resultater og evnen til å finne kompromisser inspirerer meg, har Solberg sagt om sin tyske kollega. Begge har stått frem i en krevende tid for sine respektive land, og begge opplever fornyet popularitet etter et par krevende år. Det er slik legender skapes. Og enda viktigere; begge tilfredsstiller det viktigste kriteriet for å bli legende; De er helt uinteressert i legendestatus selv.

Verken Merkel eller Solberg er store folketalere, men under Høyres partilandsmøte i 2006, varslet Solberg en politisk så vel som retorisk kursendring; Høyre «skal snakke mindre om milliarder, og mer om mennesker; mindre om penger, og mer om personer; mindre om formue og mer om folk.» Dette er blitt Solbergs ledetråd, både som statsminister og som kriseleder. Legg merke til hvordan alle resonnementene hennes under korona krisen starter med hensynet til risikogruppene og deres helse. Hensikten med å stenge ned Norge 12. mars, var å sikre at helsevesenet hadde kapasitet til å ta imot eldre og smittede. Solberg vil alltid sette menneskelige hensyn foran hensynet til milliardene. Alltid. Hun snakker med oss, ikke til oss, og forstår folks frykt.  Men med R=1,07 og kontroll på de viktigste smittetallene, skal vi forvente «noe oppmykning» i tiltakene fra 14. april.

Jeg tror ikke det har hendt tidligere i tåkeprisens historie at Erna Solberg er nominert til «Månedens tåkelur» av GKs norske partnere, men det ble hun i mars.

Tåkelur – Erna Solberg

Kriser bygger ikke karakter, karakteren avsløres. Koronakrisen er intet unntak. I krisetid handler det om å skape trygghet og vise retning, til tross for at man ikke har tilstrekkelig med informasjon. I et mylder av selvutnevnte eksperter, ulne forskere og tabloide dommedagsprofetier, har statsministeren manet til ro, og staket kursen ut av krisen. Til tross for intern usikkerhet, og mest sannsynlig motstridende råd og anbefalinger fra diverse faginstanser og direktorater internt i regjeringen, er det ingen utydelig leder som møter blitzregnet. Hun har konkludert, samtidig som hun er åpen om at mye fortsatt er usikkert. Hennes ro og stødige fremtoning bygger tillitt i en utrygg tid. Mer spissformulert enn Erna Solberg var da hun stengte Norge, blir hun aldri;

 «Viruset er så smittsomt at vi ikke kan ta på hverandre. Men vi skal ta vare på hverandre.» 

Aftenposten 12.03.2020

Som kommunalminister var det Erna Solberg som i 2004 instruerte Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnevnden om å fatte vedtak om å utvise mulla Krekar fra landet, fordi han utgjorde en fare for rikets sikkerhet. Krekar ble senere tiltalt for drapstrusler mot Solberg. Det ligger en skjebnens ironi i at mulla Krekar omsider ble ekspedert til Italia og at hans advokat Brynjar Meling nomineres til månedens tåkeprater, samtidig som Solberg altså nomineres til tåkelur.

Tåkeprat – Brynjar Meling

En æra er over. Mulla Krekar skal ut. Ikke ut på landet eller til Kyrksæterøra, men ut av landet. Neste stopp: Italia. Få har skapt mer hodepine for norsk rettsvesen enn mulla Krekar. Men til mullaens store fortvilelse kunne han ikke lenger gjemme seg bak de samme menneskerettighetene han selv forakter. En terrorist mindre i Norge er en liten trøst oppe i all elendigheten den siste måneden. Selv ikke hans faste følgesvenn, Brynjar Meling kunne stoppe den etterlengtede utvisningen av Krekar. Og etter fjorten år med forsvarstaler, hadde Meling åpenbart begynt å gå tom for argumenter for hvorfor mullaen fortjente å bli i Norge:

«Jeg er ikke lege, men jeg har fått en legeerklæring fra en som har undersøkt ham. Han har diabetes, han har sukkersyke, og han har en alder som gjør at han er i høyrisikogruppen.» 

NRK, 26.03.2020

Det er mulig Krekar lider av en sjelden hybrid av diabetes og sukkersyke, men en ting er sikkert; mulla Krekar er utvist fra Norge. Og Brynjar Meling får prisen for månedens tåkeprat. Blomster er på vei til Italia!

Men kake får andre spise.

Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden