Mange kritiserer mediene for å ha fått korona på hjernen, og skape unødig frykt. Når ble det medienes rolle å berolige?

Lørdag skrev en gammel venn av meg på Facebook; «Corona minutt for minutt i alle kanaler er så inn i hampen kjedelig. Har alle nyhetsredaktørene gått i total i kollektiv isolasjon og dvale? Vi vet nå at henda skal vaskes og at vi skal holde avstand. Men må vi vite at en 95 åring i Drammen har krepert som følge av viruset. Jeg orker ikke lenger se på nyhetskanalene om morgenen. I stedet ser jeg Olsenbanden på TV2.»

Jeg ser det annerledes. For meg er den norske mediedekningen av korona forbilledlig, ikke kjedelig. I den daglige nyhetsstrømmen flommer informasjonen som brikker i et puslespill. Mye informasjon er gjentakelser, men innimellom kommer en brikke som fyller tomrom og skaper ny sammenheng. Da får jeg små Eureka øyeblikk.

Da jeg leste et intervju med immunolog Anne Spurkland i VG onsdag fikk jeg et slikt øyeblikk. Spurkland har satt seg inn i det som er gjort av forskning på korona, og hun er bekymret; -Jeg vil faktisk ikke ha covid-19. Jeg vil vente til vaksinen er klar…..Jeg vil ikke ha et virus inn i kroppen som gir så variabel sykdom som covid-19. Jeg vil ikke ta sjansen på at mitt vanligvis gode medfødte immunforsvar klarer også denne oppgaven. Jeg vil ikke ha en sykdom der viruset ikke bare smitter luftveiene, men kanskje også mine egne immunceller. Jeg vil ikke ha et virus som fjerner eller forstyrrer de signalene og cellene som holder immunforsvaret i balanse, sier Spurkland til VG.

Etter å ha lest artikkelen, gikk jeg ut på badet og vasket hendene en gang til.

Unge mennesker som festet påskeaften, hadde sannsynligvis ikke lest intervjuet med Spurkland. De hadde bare fått med seg at myndighetene har besluttet «noe oppmykning» av koronatiltakene, og trodde det nå var fritt frem.  De hadde nok heller ikke fått med seg myndighetenes oppfordring om ikke å samles mer enn fem personer, og holde god avstand. Denne siste informasjonen er også godt formidlet av norske medier, forresten.

Tall fra Medietilsynet i 2019 viser at åtte av ti nordmenn er helt eller delvis enig i påstanden om at norske redaktørstyrte medier i hovedsak er til å stole på.  Tallet er imponerende høyt. Som det står i medienes grunnlov, Vær Varsom-plakaten; «Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn». På sitt verste mener jeg norske medier bruker altfor mye tid og ressurser på slarv og lavpannet underholdning. På sitt beste glefser de etter makten, og nærer en kritisk offentlighet. Under korona-pandemien har norske medier så langt vist seg fra sin beste side.

Den 20. april åpner norske barnehaver gradvis. Den 27. april følger barneskolene etter. En meningsmåling utført TV2 viser at nær fire av ti foreldre pr nå ville være redde for å sende barna tilbake til barnehave og skole.  Jeg forstår frykten. Det er ikke rart at mange er redde. Men det er ikke medienes skyld. Korona er fryktelig.

Bildet av golfballen med piggene kommer til å følge oss lenge. Normalt er en nyhetssykel på noen uker. Min største frykt akkurat nå er at norske medier ikke har utholdenhet til å stå korona løpet ut. Jeg håper mediene har en plan. Kanskje de skulle se noen episoder av Olsenbanden med min gamle venn?

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden