Varme hender

Hans Geelmuyden Senior partner og sjef i GKG & GKN

Årets første tåkelur går til en ny, spennende stemme i det offentlige ordskiftet; Lill Sverresdatter Larsen, nyvalgt leder i Norsk Sykepleierforbund. Månedens tåkeprat går til Katrine Øyvåg, selvutnevnt HR-rådgiver for statsminister Erna Solberg.

Illustrasjon: Fredrik Edén

Tåkelur:

Månedens tåkelur var enstemmig. Lill Sverresdatter Larsen ble i 2019 valgt til ny leder for Norsk Sykepleierforbund. Ikke bare er Sverresdatter Larsen talefør, hun er også faglig sterk og har god politisk teft. Hun fremstår som en moderne og fremtidsrettet leder for en tradisjonsrik fagorganisasjon.

I et portrettintervju i Klassekampen ved inngangen til året uttalte hun;

«Jeg er så lut lei uttrykket «varme hender». Så føkkings lei! Sjimpanser har varme hender. Det er ikke varme hender sykepleiere skal tilby, det er faglig kompetanse»

Sverresdatter Larsen stilte til kampvotering mot sin forgjenger fordi hun ønsket et generasjonsskifte i Sykepleierforbundet. Ikke bare vant hun lederkampen, forbundet gikk også inn for en kraftig foryngelse. Snittalderen i den gamle ledelsen var 61 år. I den nye ledelsen er snittalderen 39 år. Det er mange norske organisasjoner som lider av forgubbing. I Sykepleierforbundet hersker finske tilstander!


Tåkeprat – Katrine Øyvåg

Årets første tåkeprater fikk også enstemmig tilslutning i GKs partnerskap. Katrine Øyvåg er innholdsrådgiver og fagansvarlig i kommunikasjonsbyrået HyperRedink. I en slik jobb burde man kunne forvente et minimum av kommunikasjonskompetanse. I bransjetidsskriftet Kampanje, under overskriften «Kjære Erna, tar du ditt employer brand på alvor» bar det likevel helt galt av sted:

 «Jeg tror faktisk at du er en god sjef, Erna. Og jeg er overbevist om at du drar på jobb hver dag med et oppriktig ønske om å innfri forventningene. Du har garantert definert dine mål og ditt «why» i jobben som Statsminister, men har regjeringen egentlig definert sitt employer brand og jobbet skikkelig med sin employer value proposition (EVP)?»

Rent generelt må folk slutte å skrive kronikker utformet som et personlig brev til statsministeren. Spesielt når primærmålsetningen er å promotere eget tryne. I tillegg viser Øyvåg en elendig forståelse for hvordan det politiske systemet i Norge fungerer. Erna Solberg trenger ikke å forholde seg til «employer branding» eller andre engelskspråklige buzzord. Hun er statsminister i Norge. Det er Ernas «employer proposition value». Hennes «why» er valgresultatet og Høyres partiprogram. Solbergs mål er å styre landet på en hensiktsmessig måte, og å forsøke å bli gjenvalgt.

Jeg hører ofte næringslivstopper gi uttrykk for at det er mange likhetstrekk mellom å styre landet og å styre en bedrift. De tar feil. En bedriftsleder må i første rekke forholde seg til et styre, investorer og markedet. En politiker har utallige interessenter. Der en bedriftsleder blir målt på lønnsomhet og resultater, måles politikere på evnen til å bygge lojaliteter, og inngå kompromisser med sikte på å få flertall for forslagene sine. Resultater er av mindre betydning. De kommer likevel først mange år etter at politikeren er gått av. Hvis de kommer i det hele tatt.

HyperRedink og Katrine Øyvåg bør heller stille seg selv spørsmålet «why»? Hvorfor skrev du dette innlegget? Har ikke HyperRedink allerede problemer nok?  

I Geelmuyden Kiese heier vi alltid på fornyelse, og gleder oss til å følge Lill Sverresdatter Larsens spennende stemme i tiden fremover! Katrine Øyvåg håper vi tar en pause fra det offentlige ordskiftet.

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden