Norske utviklere av digitale terapier for overvekt ser mot utlandet og finner ikke et marked her hjemme.

Av: Naeem Zahid

Forekomsten av overvekt og fedme er økende både i Norge og resten av verden. Kostnadene forbundet med dette skyter også i været. Menon Economics anslår i sin rapport om temaet tidligere i år at mellom 50 prosent og 70 prosent av Norges befolkning lider av overvekt. Samtidig skriver WHO på sine nettsider at den globale forekomsten av overvekt har tredoblet seg siden 1975. I følge Menons beregninger var overvekt og fedme årsak til 94.000 tapte leveår i 2022. Mens samfunnskostnadene anslås til over 230 milliarder kroner, med over 35 milliarder i helsetjenestekostnader. 

Altfor lenge har en altfor stor andel av utgiftene i helsetjenesten vært fokusert på behandling av konsekvensene av overvekt. Over 90 prosent av helseutgiftene brukes på behandling av følgeeffektene av overvekt. Det er ikke rart, særlig av to grunner. På den ene siden er overvekt forbundet med alvorlige og høyt forekommende sykdommer som hjerte/karsykdommer, diabetes, muskel- og skjelettlidelser og noen kreftformer. Samtidig har det lenge vært vanskelig å behandle overvekt. Det har vært få gode legemidler tilgjengelig, og livsstilsintervensjoner har ikke kunnet gi god nok og langvarig effekt. Måten både dags- og ukepressen, og nå sosiale medier, bugner over av slanketips og slankekurer, er et uttrykk for hvor vanskelig det er å redusere vekt. 

Nåløyet

For mange har kirurgi vært en løsning. Selv om kirurgi gir svært gode resultater, er nåløyet for operasjon på offentlige sykehus lite. Behandlingen er kostbar, og forbundet med poteniselt svært alvorlige komplikasjoner. I 2022 ble det i Norge operert over 1500 pasienter for overvekt, og over en tredel av disse operasjonene ble utført i privat regi, der prislappen kan være et sekssifret beløp. Dette slår særlig uheldig ut når vi vet at overvekt forekommer oftere hos de med lavere sosioøkonomisk status.

I løpet av den siste tiden har behandlingsmulighetene bedret seg betydelig. Det er kommet legemidler som har vist seg å gi svært imponerende vektreduksjon, nesten like god som kirurgi. I den senere tid ser man også at slike legemidler ikke bare reduserer vekt, men også risikoen for følgesykdommer. Dette er absolutt gode nyheter. Den dårlige nyheten er dessverre at disse legemidlene ikke er tilgjengelige i stor nok grad. Ikke overraskende er legemidlene svært kostbare, og utfordringen er at disse kun blir tilgjengelig for de med de dypeste lommene.

Livslangt

Helsemyndighetene har kanskje vært for kritiske i vurderingen av effekten opp mot prislappen, og ikke sett behovet for å tilgjengeliggjøre legemidlene på blå resept for flere. 

Det man derimot ser, er at kiloene ofte kommer tilbake når legemidlene kuttes ut. Det vil si at legemidlene ikke er noen kur, men en potensielt livslang behandling. Legemidlene kan derfor ikke alene anses som nøkkelen til varig vektnedgang. Livsstilsendringer må fortsatt spille en viktig og sentral rolle i bekjempelsen av overvekt. Det krever en bredere tilnærming, og at vi benytter de verktøyene som er tilgjengelige. Dette inkluderer både legemidler, men også at vi tar i bruk for eksempel moderne digitale adferdsendrende terapier som kan administreres gjennom apper.

Digital behandling

NHS i England planlegger å tillate forskriving av slankemedisiner via applikasjoner for vektnedgang. Legemidlene vil fortsatt bli rekvirert av leger, men behandlingsforløpet vil i større grad være digitalt. Dette vil potensielt kunne frigjøre klinikertid og lette pasientens tilgang til behandling og medisin. Dette er en utvikling vi i Norge også kunne hatt nytte av. Dessverre ser vi at utviklingen går motsatt vei. Norske utviklere av digitale terapier for overvekt ser mot utlandet og finner ikke et marked her hjemme.

Med to tredjedeler av befolkningen som lider av overvekt eller fedme, må vi ha en bredere tilnærming til behandling. Økt tilgang til medisiner med dokumentert effekt, bruk av digitale terapier og økt fokus på forebyggende tiltak vil være avgjørende. Dette krever at man har et helhetlig syn knyttet til utgifter forbundet med lidelsen, og er villig til å ta i bruk verktøyene som finnes.

Er det bare de rike som kan bli slanke? 18. oktober tar GK HealthHub debatten, meld deg på frokostmøte her.