Så langt i desember har Une Bastholm beklaget at hun brukte uttrykket «fulle sjømenn», «Nissene over skog og hei» er tatt av skjermen, og Diplom Is «Eskimonica» er kansellert. Er vi blitt hypersensitive?

SV-politiker Robin Hansson fra Kristiansand skriver i VG; «Jeg er mørk, og jeg er drittlei av at folk lar seg krenke på mine vegne. Det er noe dypt ekskluderende med ikke å bli kødda med,» skriver han. På Twitter svarer Aslak Nore at «her sier ung «mørk mann» det privilegert mann (42) har hatt lyst til å si om rasismedebatten». Til begge vil jeg si at «krenke» er et sterkt ord. Etymologisk betyr det å sykeliggjøre (av tyske «krank»). Krenke er ikke noe premiss for ytringsfrihet. Vi må kunne snakke dannet sammen. La meg dele noen erfaringer.

Verdens tyngdepunkt flytter seg fra vest til øst.  Vi europeere utgjør bare 7% av verdens befolkning. I USA er hvite snart under 50%, og i Norge definerer SSB 17% av oss som innvandrere, og ca. 7% kommer fra muslimske land. Det er lov å krenke både hvite, svarte, muslimer, urfolk og sjøfolk, men takket være sosiale medier og markedsmakt må du være forberedt på at de krenkede svarer deg. Enten kommer de etter deg på Twitter og Facebook, eller så slutter de å kjøpe produktet eller tjenesten din.

Å krenke er en urgammel hersketeknikk. Hersketeknikker er metoder en person eller en gruppe bruker for indirekte å herske over andre personer eller grupper gjennom tale, stemmeleie, eller kroppsspråk. Professor Berit Ås lanserte disse fem i 1979:

Usynliggjøring; Når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».

Latterliggjøring; Når individers innsats blir hånet, ledd av eller lignet med dyreatferd.

Tilbakeholdelse av informasjon; Når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon

Fordømmelse uansett hva du gjør; Enten er du for passiv, eller så er du for pågående.

Påføring av skyld og skam; Gjennom latterliggjøring, ydmykelser, og ærekrenking.

Berit Ås dokumenterte at dette var teknikker menn brukte mot kvinner, for eksempel i debatter. Nå brukes de samme teknikkene mot LHBT og etniske minoriteter. Men når små minoriteter blir store minoriteter, og kanskje majoriteter, krenker du ikke lenger risikofritt.

Da jeg selv havnet i en debatt med etniske minoriteter i juni i år, måtte jeg gjennom mange erkjennelser. Plutselig var jeg i en situasjon der jeg i stedet for å utfordre makten, selv snakket nedlatende. Jeg fikk en vond smak i munnen. Med to uttalelser tråkket jeg på mennesker som fortjente min respekt. Om uttalelsene også var rasistiske, kan man sikkert diskutere, men på grunn av konteksten de ble fremsatt i, valgte jeg selv å karakterisere dem slik. Uttalelsene var i hvert fall etnisk diskriminerende og derfor krenkende.

Husk også at du marginaliserer deg selv når du krenker fordi krenkelser gjør deg liten. Krenkelser lager så mye støy at viktige poeng blir borte, og på toppen av det hele risikerer du å tape markedsandeler. Det er på dette bakteppet man må forstå både Une Bastholm, Discovery, Diplom-Is og Coop-kaffe. Makten i verden har endret seg mye i året som er gått. Du kan like eller mislike det, men hvite i Vesten definerer ikke lenger spillereglene. Derfor kan vi ikke risikofritt si i dag hva vi sa i går. Vi må lære oss å snakke med hverandre, ikke til hverandre, og snakke tydelig så vi ikke blir misforstått. Jeg sier med Time Magazine da de kåret Biden og Harris til «Person of the year»; «Empatiens kraft er større enn raseriet som deler oss». Vis respekt! Det er den viktigste lærdommen fra 2020.

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden