Nyhet

februari 23, 2017

Brusselbrevet uke 8

Nytt norsk kabelprosjekt får EU-støtte

EU bevilger 444 millioner euro til energi-infrastruktur, og norsk-svenske NorthConnect får 10 millioner av dem for å utrede muligheten for en ny sjøkabel fra Norge til Storbritannia. NorthConnect er et prosjektbasert selskap som eies av fire partnere, Agder Energi, Lyse, E-20 og svenske Vattenfall. EUs medlemsland ga nylig støtte til Europakommisjonens forslag om å investere i prosjekter som skal øke energisikkerheten, knytte det europeiske energinettet sammen, og integrere fornybare energiressurser i EU.
I høst åpnet regjeringen for at private aktører kan bygge sjøkabler, og banet dermed vei for NorthConnects prosjekt som ble lagt på is av den rødgrønne regjeringen. EU har tydeligvis fulgt med i timen, og nå gitt sin støtte til utredningen av en 570 km lang kabel med 1400 MW kapasitet fra Simadalen i Norge til Peterhead i Skottland.
Nei til plastposer, men bare i EU?
Mens hele Norge sørger over gåsenebbhvalen som hadde magen full av plastposer, kan det være på sin plass å minne om at EU alt har vedtatt et forbud mot fri bruk av plastposer. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å innføre regelverket, men foreløpig ligger EU-direktivet på vent…
EU tetter skattesmutthull
Det skal bli vanskeligere for store selskaper å unnslippe full selskapsskatt, etter at EUs finansministermøte denne uken sa ja til et forslag fra Europakommisjonen. De siste årene er det avdekket at flere store selskaper har sluset overskudd gjennom land utenfor EU, for å unngå full selskapsskatt. En slik omgåelse av skattereglene blir stengt fra januar 2020, hvis også Europaparlamentet støtter forslaget.
Tar du utfordringen fra Europaparlamentet?

Hvor mange hovedsteder kjenner du? Klikk deg inn på lenken og bli med på EUs egen Winter Challenge, så får vi nordmenn bare leve med at vi er strøket fra akkurat dette europakartet.
Europeiske forbrukere forén eder!
Denne uken godkjente Rådet et tettere samarbeid mellom EU-landenes forbrukermyndigheter. Dagens regelverk er ikke godt nok. Det omfatter i liten grad det indre digitale markedet med utstrakt netthandel, samt sektorer som transport og finans. Samtidig har hvert lands forbrukertilsyn ulike muligheter til å håndheve regelverket. EU har i lengre tid jobbet med å forbedre samarbeidet, og Europalov.no har sett på de norske virkningene av et vedtak.
Dansk seier i kampen mot hormonforstyrrende stoffer 
I flere år har danskene ledet an i kampen mot de fire ftalatene DEHP, DBP, DIBP og BBP, som finnes i plastprodukter. Nylig vant de frem, og stoffene er nå satt på EUs kandidatliste over spesielt problematiske stoffer på grunn av deres hormonforstyrrende effekt. Stoffene er allerede på listen over stoffer som må godkjennes før de tas i bruk i produksjon, men dette er en ytterligere skjerping. Ftalatene brukes som mykgjørere i ulike plastprodukter, også i leker, og selv om bruken er sterkt redusert i Norge og i resten av Europa, kan en finne stoffene i importerte produkter.
 
Frank Corner!
Europaminister Frank Bakke-Jensen vil ha de gode EØS-historiene inn i debatten, og vi i GK Brussel har lovet å gi ham noen eksempler. Denne uken handler det om EØS-avtalen og pensjon over landegrensene.
Et godt eksempel er vår gode kollega Espen Berg-Larsen, som har jobbet i Brussel i halvannet år nå. Han er på vei tilbake til gamlelandet, men i kofferten har han med seg både opparbeidede pensjons- og trygderettigheter.Hadde han tenkt på dette, da han ung og fersk reiste ut? Overhodet ikke. Men EØS-avtalen har likevel tatt vare på ham.

  • Innenfor EØS-området kan man nemlig arbeide eller studere uten å miste retten til sykepenger, pensjon eller fødselspermisjon den dagen en returnerer til Norge..
  • Tilsvarende kan vi også ta med oss pensjonen når vi blir gamle, og flytte til Spania eller Latvia om vi ønsker å få både europeiske opplevelser og mer for pengene.

Er du interessert i mer informasjon, så klikk deg inn på EU og ESA her.
 

Nyheter fra ESA
– Norge begrenser taximarkedet
Norge legger begrensninger på taximarkedet som rammer forbrukerne og bryter med EØS-reglene, mener EFTAs overvåkingsorgan ESA. Derfor har ESA sendt en grunngitt uttalelse til norske myndigheter, med en svarfrist på to måneder, der Norge må ta skritt for å endre dagens drosjeløyve-praksis.
Norge står fritt til å kreve drosjeløyver av alle som skal kjøre taxi, men ESA stiller krav ved tildelingssystemet. I dag skjer tildelingen av nye løyver etter en behovsprøving, noe som innebærer at lokale myndigheter begrenser antallet løyver etter et antatt behov i distriktet. Denne antallsbegrensningen går ut over etableringsfriheten, skriver ESA.
Sak mot Norge ble først åpnet i mai 2016, den grunngitte uttalelsen er neste skritt på veien mot EFTA-domstolen.

Europaparlamentet holder komitémøter i Brussel

  • 27. februar. Kommisjonen arrangerer møte for politikere og interessenter om en mulig, ny investeringsdomstol. Handelskommissær Malmström deltar. Brussel.
  • 27. februar. Europaparlamentet arrangerer høring om utvikling og røkting av fiskebestanden. Brussel.
  • 27. februar. EUs ministermøte for transport, telekom og energi. Brussel.
  • 28. februar. EUs miljøministermøte. Brussel.
  • 28. februar. Europeisk industridag med bred debatt om fremtidens industri. Deler av arrangementet streames. Europakommisjonen er arrangør. Brussel.
  • 28. februar. European Social Innovation Competition lanserer årets utfordring for smarte utviklere. Athen.
  • 1. mars. Større konferanse om EU’s anti korrupsjonsarbeid med evaluering av dagens regelverk og EU-byrået OLAFs arbeid. Brussel.
  • 2. mars. Informasjonsdag om søkemuligheter og programmer for bl.a. forskere og universitetsansatte som ønsker stipendiat/utveksling innen EU. Belgia.

 

15 EU-land + Norge

Når innflytelsesrike Green Growth Group diskuterer fremtidens grønne næringsliv i Brussel mandag, sitter miljøminister Vidar Helgesen på scenen.
Hva kan Norge oppnå ved å være med i nettverket?
– Green Growth Platform (GGP) er en møteplass for land, EU-organer, næringsliv og interesseorganisasjoner som ønsker en ambisiøs klimapolitikk. Her treffes nøkkelpersoner som sitter sentralt i forhandlinger om nytt EU-regelverk, som også blir viktig for Norge. Toppmøtene tar opp dagsaktuelle klimaspørsmål, praktiske løsninger og gode eksempler på grønn konkurransekraft. Dette er viktig for å gi positive impulser til EUs interne diskusjoner. Norge har mye igjen for å delta på denne typen arenaer med våre perspektiver, posisjoner og erfaringer. Norsk Hydro er eksempel på en norsk aktør som har valgt å engasjere seg i GGPs arbeidsgrupper, mens flere andre norske aktører gjerne også dukker opp når GGP har toppmøter som dette, sier Vidar Helgesen til Brusselbrevet.
Green Growth Platform springer ut av Green Growth Group (GGG), der Norge har vært medlem siden 2014. Det er et uformelt nettverk mellom 15 EU-land og Norge, og et av de få stedene der Norge som ikke-medlem er en fullverdig deltaker i diskusjonene.
Du sitter i panelet for debatten med navn «Reactions to Global Perspectives». Hvordan blir Norge som en stor olje&gass-nasjon vurdert av de andre deltakerne?
– EU ser Norge som en viktig global partner i klimaspørsmålet. Vi samarbeider tett i klimaforhandlingene. Den koalisjonen av ambisiøse land som ble viktig for Paris-avtalen stammer for eksempel fra et uformelt nettverk som Norge og EU i sin tid satte i gang. I GGP vil vi drøfte veien videre internasjonalt med vekt på den rollen som Europa kan spille. Norge blir sett som en stabil leverandør av gass, og vi har vannkraften som også er interessant for EUs klima- og energipolitikk, sier Vidar Helgesen.
I hvilken grad er norsk næringsliv med på det grønne skiftet, i internasjonal målestokk? 
– Internasjonalt ser vi en rask teknologisk utvikling innen lavutslippsteknologi. Norge har gode forutsetninger for å ta del i dette voksende markedet. Regjeringen har økt satsingen på grønn eksport, i samarbeid med næringslivet, sier Helgesen.
Er det realistisk for Norge å innfri EUs klimamål – som vi har forpliktet oss til – og samtidig opprettholde dagens verdiskaping og sysselsetting?
– Norges klimasamarbeid med EU vil være et taktskifte for norsk klimapolitikk. Det vil bli krevende, men det vil også by på muligheter, sier statsråden til Brusselbrevet.

Reidun J. Samuelsen
Konsulent i GK Brussel
og redaktør for Brusselbrevet

 
 
 
 

 

Ukens spis:

Les petits Oignions på Sablon, har lyse moderne og lekre omgivelser, og utsøkt belgisk kjøkken med for tiden norsk Skrei på menyen. I overkant dyrt for Brusselboere (29 euro for skreien) men bargain i forhold til norske priser.  Restauranten var en av tidligere EU-ambassadør Einar Bulls yndlingsspisesteder – der samlet han UDs utsendte, EU-delegasjonen og EFTA-sekretariatet til siste pep-talk før EØS-komiteen fredag morgen. Bestilling et must, men husk å presisere at du vil sitte i norsk 1.etasje – turistene sendes opp i et mindre smakfullt møterom.