I går presenterte Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker en såkalt ”hvitbok” der han staker ut nye potensielle retninger for Europa etter Brexit. Fem modeller for europeisk samarbeid mot 2025 legges frem:
1) Business as usual
EU27 fortsetter å  styrke det indre markedet og satse på digitalisering, transport og energisamarbeid. Flere arbeidsplasser, investeringer og vekst. Utfordringen blir hvordan unionen i tiden fremover skal takle forsterkede grense- og sikkerhetskontroller mellom EUs medlemsland.
2) Kun det indre marked
EU-samarbeidet reduseres til EØS. Nedtrapping av samarbeidet gir strengere grensekontroller, hindrer arbeidsmobilitet og medisinsk støtte i utlandet. Færre harmoniserte ansvarsregler og tekniske standarder mellom landene. Politikkområder som innvandring, sikkerhet og forsvar nedprioriteres.
3) Et Europa i flere hastigheter
Grupper av medlemslande samarbeider tettere seg imellom på bestemte områder som forsvar, indre sikkerhet og sosiale forhold. Nye velfungerende ordninger innen sikkerhet og justis som Schengen- og eurosamarbeidet etableres. Kan åpne for konflikter og fronter mellom ulike samarbeidssystemer.
4) Prioriterte områder på fast-track
EU27 leverer mer og raskere innenfor utvalgte områder siden tid og ressurser brukes hvor samarbeidet raskt kan regulere og implementere. Felleseuropeiske JA-prosjekter – som felles kommunikasjonstjenester eller et nytt, europeisk anti-terrorismebyrå, vil effektivt kunne etableres.
5) Mer samarbeid på alle områder
Medlemslandene deler makt og ressurser ytterligere, beslutningsprosesser og implementering på europeisk nivå går raskere. Europeiske borgere får flere direkte juridiske rettigheter innenfor EU. Europa snakker med én stemme internasjonalt. Selskaper og forbrukere møter de samme reglene og standardene i alle medlemsland. Økt engasjement for europeiske borgere i de lovgivende europeiske institusjoner vil være viktig for å forankre følelsen av et demokratisk styrt Europa.
Les mer her.
 
 

Hete diskusjoner om kvotehandel

Tirsdag 28. februar møttes EUs miljøvernministre i Brussel for å vedta det mye omstridte direktivet om kvotehandel for CO2-utslipp. I et uvanlig hett møte måtte det maltetiske formannskapet be om en avstemning hvor 9 land stemte i mot. EU-landene ble enige om en overraskende ambisiøs regulering av markedet og et felles nivå for antall kvoter som kan auksjoneres ut. Mulighet til å kompensere industri utsatt for karbonlekkasje for indirekte CO2-kostnader videreføres. Benyttes mer enn 25 % av auksjonsinntektene til dette formålet må landene publisere en begrunnelse. Nå skal Rådet, Parlamentet og Kommisjonen gå til trilogforhandlinger for å meisle ut et kompromiss.

 
 
 
 
 
 
 
 
Nye tall for grønn vekst
Europeiske miljøministre diskuterte denne uken rapporten for estimert vekst i 2017, the Annual Growth Survey (AGS) 2017. Rapporten ble svært godt tatt imot i rådet, da den for første gang inneholdt nøkkeltall for bærekraftige og klimarelaterte investeringer og grønne offentlige innkjøp (GPP – Green Public Procurement).
She Decides i Brussel
Statsrepresentanter, parlamentarikere og aktivister fra hele verden deltok i dag på den internasjonale konferansen She Decides i Brussel, for å sette fokus på kvinners rett til personlige valg hva angår egen kropp. Global Fundraising Initiative samlet inn totalt 181 millioner euro øremerket formål som sikrer kvinners helse, med særlig fokus på familiplanlegging. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne deltok på konferansen.
European Shipping Week
Denne uken avholdes European Shipping Week i Brussel. Arrangementet bringer sammen store maritime aktører, deriblant flere norske, med formål å belyse betydningen av europeisk og global shipping. Digitalisering av den maritime bransjen sto høyt på agendaen, og det ble blant annet diskutert hvordan man skal ta i bruk stordata (big data) og nye digitale løsninger for å skape nye markeder og forretningsmodeller.
Brexit Corner
Mens Juncker la frem sin hvitbok for Europas fremtid onsdag, debatterte den engelske adelen euopeiske borgeres fremtid i House of Lords. Under behandlingen av regjeringens Brexit-lov vedtok Overhuset i det britiske parlamentet  onsdag å gi beskyttelse til alle 3,3 millioner EU-borgere i Storbritannia. Statsmininster May har ikke motsatt seg dette, men mener vedtaket fratar Storbritannia et viktig forhandlingskort overfor EU.
Tidligere statminister John Major advarte mot å gi britiske velgere urealistiske og overoptimistiske forventinger med Brexit. I følge Major må britene forvente å betale et betydelig skilsmisseoppgjør, samtidig som at konflikter med Irland kan blusse opp igjen som en konsekvens av at nye grensekontroller blir innført.

Frank Corner!
Europaminister Frank Bakke-Jensen vil ha de gode EØS-historiene inn i debatten, og vi i GK Brussel har lovet å gi ham noen eksempler. Denne uken handler det om luftforurensning.
Kommisjonen sendte forrige uke en endelig advarsel til Tyskland, Frankrike, Spania, Italia og Storbritannia for å ha unnlatt å ta opp gjentatte brudd på EUs luftforurensningsgrenser for nitrogendioksid (NO₂). EU-direktivet for luftkvalitet og renere luft for Europa pålegger medlemsstatene å begrense skadelig luftforurensning. At EU nå viser muskler ovenfor medlemslandene som ikke oppfyller disse kravene, er godt nytt for Norge. Vinden trekker nemlig kjemikalieutslippene fra Europas skitne byer opp til Norge. Dette skaper sur nedbør som ødelegger norsk natur.

Kåring av godt og dårlig språk i språkets mekka, EU, glimrer med sitt fravær i Brussel. Den plassen skal vi i GK Brussel ta. Som i Norge, hvor GK har delt ut tåkepriser de sist seks årene. Under kåringen av årets vinnere stemte over elleve tusen deltakere. Formålet med tåkeprisene er å få maktmennesker til å formulere seg presist, og å luke ut tåkeprat fra samfunnsdebatten. Hedersbetegnelsen tåkelur går til den som klarer å trenge gjennom med klar tale.
Tåkelur for februar 2017
EU-president Donald Tusk:

«Vi stoler på USAs helhjertede og utvetydige – la meg gjenta: utvetydige – støtte til ideen om et forent Europa. Verden ville vært et desidert dårligere sted om Europa ikke var forent»
Polske Tusk er kjent for å være frittalende og direkte, det var han også da USAs visepresident Mike Pence var i Brussel i forrige uke. Etter president Trumps mange utfall mot EU, ville Tusk ha en bekreftelse på det historisk sett tette transatlantiske forholdet. “Jeg må huske aldri å ta podiet etter deg igjen,” svarte Pence noe spøkefullt.
Tåkefyrste for februar 2017
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg
«Dette er ikke USA som forteller Europa at vi må øke forsvarsbudsjettene. Dette er 28 allierte, statsledere, som alle satt rundt samme bord i 2014, så hverandre inn i øynene, og ble enige om at vi skal øke forsvarsmidlene»
Stoltenbergs uttalelse kom etter at USAs nye forsvarsminister Jim Mattis under besøket i Brussel truet med å svekke USAs forpliktelse til forsvarsalliansen, hvis ikke europeiske allierte begynner å bruke mer penger på eget forsvar. Amerikanske medier var raskt ute med å skrive at Stoltenberg forsøkte å tone ned klar tale fra Mattis
 

Europaparlamentet holder komitémøter i Brussel

• 6. mars: Europaparlamentets komité for det indre markedet diskuterer utstasjoneringsdirektivet, delingsøkonomi, geoblokking, 5G og teknologiutvikling i finanssektoren.
• 6. mars. EUs ministermøte for fiskeri og landbruk. Brussel.
• 6. mars. EUs utenriksministre møtes i Brussel.
• 7. mars. Den 12. årlige konferansen for solkraft går av stabelen i Brussel.
• 8. mars. EUs konkurransekommissær Margrete Vestager snakker om et rettferdig og likestilt europeisk samfunn i forbindelse med 7. utgave av Social Brussel. Brussel.
• 8. mars. Europaparlamentarikere, representanter fra Kommisjonen, ikke-statlige organisasjoner og privat sektor møtes til debatt i Europaparlamentet om europeisk ledelse for alternativ økonomisk vekst. Brussel.
• 8. mars. Europakommissæren for humanitær bistand og beskyttelse av sivile, Monique Pariat, deltar i paneldebatt om kvinner og den nye humanitære agendaen. Brussel.
• 9-10. mars. Toppmøte mellom statsledere i Brussel. Det spekuleres i om Theresa May offisielt vil initiere forhandlinger om Brexit.
• 9. mars: Europaparlamentets miljøkomité stemmer over et forslag om palmeolje og avskoging av regnskog. Inkluderer regelverk for handel med palmeoljeprodukter, merkeordninger, og å fase ut bruk av palmeolje i biodiesel fra 2020.
• 11. mars. Europeisk minnedag for ofre for terrorisme. Brussel.

EU-reform – i Norge?

I går la Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker frem fem scenarioer for EUs fremtid.
 Brexit og nasjonalpopulistiske politiske strømninger i mange land kaller på en bred debatt om hva slags Europa vi vil ha. Debatten kommer ikke for sent. Med debatt håper EU på økt forståelse for betydningen av det europeiske samarbeidsprosjektet. Vil vi knytte oss mer eller mindre sammen? Eller vil vi ha et helt annet samarbeid? 
 Utfallet kan bli et mer fleksibelt EU. Et samarbeid i flere hastigheter. Den indre kjerne med euro, felles budsjett, skatt og finanspolitikk. Så vanlige medlemsland, innenfor Schengen. Deretter land tilknyttet det indre marked, i og utenfor Schengen, hvor britene kan finne sin plass. ’Multi-speed Europe’, kalles det.
 Vår økonomi og samfunn er avhengig av et stabilt EU-samarbeid. Mye står på spill for norsk næringsliv dersom våre naboland endrer spillereglene. Det kan rokke ved det nasjonale kompromisset mellom fisk og landbruk vi har levd med under EØS-avtalen. Gjeninnføring av antidumpingtiltak norsk industri ble utsatt for på 1980-tallet ville vært katastrofalt. Med Brexit ser vi konturene av nye markedsmuligheter for norsk sjømatnæring og økt konkurranse for landbruket.
 Poenget med Junckers initiativ er å mobilisere til debatt. Som EØS-land er EUs utvikling av stor betydning. En bred debatt i Norge om hvilken form for EU og Europa vi er best tjent med, uten å blande inn medlemsspørsmålet, er noe vi trenger – og noe vi skylder generasjonen som har vokst opp etter 1994. Danmark holdt nylig det de kaller en ’folkehøring’ i Folketinget. Folkehøring er meningsmåling tilsatt informasjon og dialog. Den er rettferdig, transparent og tidsbegrenset, og kan utføres lokalt som nasjonalt.
 
Så her er oppfordringen til Frank Bakke-Jensen: Ta Juncker på alvor, gi oss en norsk Europa-høring!
Paal Frisvold
Daglig leder, GK Brussel

Ukens spis:
The Foodmaker er det perfekte lunsjstedet dersom man ønsker en enkel, rask og fersk lunsj. Lunsjstedet har et bredt sortiment av varme og kalde lunsjretter til en rimelig penge. Konseptet er et tradisjonelt take-away sted, men lokalene innbyr også til lengre lunsjbesøk, der man kan slå seg ned sammen med Brussels mange unge håpefulle. Lunsjstedet ligger i veikrysset mellom rue du Luxembourg og Square de Meeûs like ved Europaparlamentet.