Det offentlige helsevesenet står overfor en krise langt mer alvorlig enn korona. Mediene publiserer daglig nye historier om uverdige forhold, men i kampen etter å finne nye kostnadskutt fortsetter politikerne å ignorere fagkompetanse og åpenbare tiltak.

Av: Martin Langaas, Rådgiver og fagansvarlig for innsikt og analyse i Geelmuyden Kiese

I et kjent eksperiment blir deltakere bedt om å telle antall pasninger et basketballag utfører i en video. På et tidspunkt vandrer en gorilla inn på banen, slår seg på brystet og går ut igjen. Etter å ha sett ferdig videoen blir deltagerne spurt om de så noe merkelig. Som regel svarer over halvparten at de ikke la merke til noe rart. Årsaken til dette er at når vi konsentrerer oss veldig om en oppgave begrenser det vår evne til å se noe annet, et fenomen det er viktig å være klar over når viktige avgjørelser skal besluttes.

For politikere har i årevis jobbet intenst med å kutte kostnader i helsesektoren. Nedleggelse av avdelinger og nedbemanning av helsepersonell har blitt en daglig øvelse. Når Helsepersonellkommisjonen slår fast at det i fremtiden vil bli enda færre ansatte per pasient bør varsellampene blinke. Samtidig finnes det flere tiltak og løsninger som kan være med på å bedre helsevesenet, men som i altfor stor grad blir oversett av byråkratiet. For i kampen etter å finne nye kostnadskutt kan det virke som at beslutningstakerne ikke klarer å se gorillaen i rommet.

Teknologi kan både avlaste overarbeidet helsepersonell og kutte kostnader

At teknologi kan både forbedre og effektivisere arbeid er allment kjent. Likevel går det svært sakte med å ta i bruk teknologi og kunstig intelligens i det offentlige helsevesenet. I en utredning for KS og Spekter kommer Rambøll frem til at automatiseringspotensialet ved å investere i teknologi og infrastruktur tilsvarer en av fire arbeidsplasser. En lettelse av arbeidsbelastning som vil komme godt med. For når helsepersonell er en mangelvare kan vi ikke satse på rekruttering alene, vi må også se på hvordan vi kan bedre arbeidshverdagen for de som allerede er på gulvet. Da bør alle hjelpemidler som kan avlaste arbeidspresset og effektivisere rutiner tas imot med åpne armer.

Kunstig intelligens gir nye muligheter

Kunstig intelligens i form av maskinlæring kan gi pasientene bedre, mer tilgjengelig og mer persontilpassede helsetjenester. Det gir behandler en hjelpende hånd innenfor tolkning av helsedata, prognostikk og diagnostikk. Mer presise prognoser gir bedre persontilpasset behandling og er med på å motvirke overbehandling, noe som er i tråd med regjeringens strategi for persontilpasset medisin. Avlastning av helsepersonell i førstelinjen i form av chatbot, og økt grad av helseovervåking i form av wearables er andre eksempler på hvordan teknologi og kunstig intelligens kan bedre helsetilbudet.

Proffentlig samarbeid for et rettferdig helsetilbud

Til tross for at det offentlige helsevesenet er på bristepunktet, med daglige avvik og oppsigelser, står regjeringen steile på at økt bruk av private aktører medfører et todelt helsevesen. Når det offentlige helsetilbudet er preget av lange behandlingskøer og uverdige arbeidsforhold, vil både pasienter som har råd og utbrent helsepersonell velge private løsninger. Ved at pengene i større grad følger pasienten, vil flere få mulighet til å velge tjenester og teknologi det offentlige ikke har i dag. Privatisering er ikke løsningen på alle problemer, men erfaring fra pandemien viser at et proffentlig samarbeid kan ha et særdeles viktig bidrag der det offentlige svikter, noe som vil komme godt med for både pasienter og helsepersonell.

Nedenfra og opp-ledelse

Et overordnet mål for helsebyråkratene bør være økt pasientkvalitet, med det menes hvordan pasienten selv opplever seg sett og ivaretatt. For å få til dette må myndighetene begynne å lytte til de som faktisk utfører helsearbeidet fremfor stadig nye krav om rapporteringssystemer og arbeidsmetodikk. Helsearbeid handler om omsorg og empirisk erfaring som ikke alltid kan måles eller dokumenteres som en kode i et pakkeforløp. Da er micromanagement basert på tall og ikke fag noe hverken behandlere eller pasienter tjent med. Demotiverte og utbrente ansatte medfører sykemeldinger og oppsigelser, som igjen øker belastningen for de som står igjen. 

Ta i bruk hele verktøykassen før det er for sent

Det er på tide at politikerne løfter blikket utover å kutte kostnader, og ser på det store bildet i et samfunnsperspektiv. Om de fortsetter dagens tilnærming, ignorerer fagkompetanse og pulveriserer ansvar, kan de like gjerne bytte ut legekonsultasjoner med et flytdiagram. For å redde det offentlige helsevesenet må politikerne lytte til fagkompetansen på gulvet og ta i bruk hele verktøykassen av helsetjenester og helseteknologi. Det kan kutte kostnader, bedre helsepersonells arbeidshverdag, pasientenes behandlingstilbud, og redde liv. La oss håpe at politikerne til slutt evner å se gorillaen i rommet.

Onsdag 1. mars inviterer GK til et frokostmøte hvor vi diskuterer hvordan kunstig intelligens kan forbedre helsevesenet. Påmeldingen finner du her!