Apollo 11

Illustrasjon: Fredrik Edén

Nå behandles statsbudsjettet for 2021. Regjeringen foreslår et fullskalaanlegg for CO2, som koster 25,1 mrd. kroner. Prosjektet heter Langskip, og er dyrt, usikkert og kontroversielt. Staten skal finansiere to tredjedeler. Vi husker alle hvordan det gikk med Stoltenbergs «månelanding» på Mongstad. Mongstad var Apollo 1 som havarerte. CCS er nødvendig om vi skal nå klimamålene fra Paris raskt. Jeg tror Langskip kan bli Norges Apollo 11.

Diskusjonen rundt fangst og lagring av karbon handler ikke lenger om å gjøre oljeindustrien utslippsfri. Prosjektet Langskip har som mål å tilby fangstteknologi til alle bransjer som slipper ut karbon. For eksempel fanger Langskip CO2 fra sementproduksjon i Telemark, frakter den til Vestlandet med båt, og lagrer den under havoverflaten utenfor Øygarden. Planen er at Norge skal kunne motta og lagre karbon fra andre land, og eksportere verdensledende fangstteknologi.

Norge er allerede ledende innen karbonfangst. På sokkelen har aktører fanget og lagret karbon i mer enn 20 år. Norske myndigheter og andre land har hatt god suksess med teknologien fra petroleumsindustrien. Politisk vilje og økonomiske incentiver har snudd en ulønnsom teknologi til et konkurransefortrinn. Skatt på karbonutslipp har fremmet utvikling av ny klimavennlig teknologi.

Skeptikere til CCS peker på månelandlandingen som krasjet. Men i dag er utgangspunktet et annet enn i 2007.  Det rødgrønne prosjektet om fullskala renseanlegg i 2007 ble styrt av politikere. Bransjen var lunken og seks år og 8,4 milliarder kroner senere havarerte stjerneprosjektet. Olje- og energidepartementet dro i nødbremsen da de så at effekten uteble. Kostnadsrammen var steget til minst 14 milliarder kroner bare for testing, og over 30 milliarder kroner for et helt prosjekt. Miljøorganisasjonene steilet. Det politiske Norge var gjort til latter. Likevel, før stortingsvalget i 2013 lanserte statsminister Stoltenberg og energiminister Borten Moe, på nytt en visjon om fullskalaanlegg for CCS innen 2020.

I dag er det langt flere som heier fram karbonlagring. Det politisk korrekte Norge er i halleluja-stemning for prosjektet. NHO, LO, miljøorganisasjonene, EU, petroleumsindustrien og samtlige politiske partier med unntak av FrP jubler. Partiene og næringsliv ønsker prosjektet av ulike årsaker. LO vil ha ny industri og nye arbeidsplasser. Petroleumsindustrien vil bli klimanøytral. Klima-aktivistene påstår at Norge skylder verdenssamfunnet dette, mens FrP som i nesten 7 år har styrt Olje- og energi departementet med stor tro på karbonfangst og -lagring, har plutselig snudd og mener at dette er penger ut av vinduet.

Med så bred støtte fra arbeidsliv, næringsliv og politikk har vi nå store muligheter til å komme i mål. Norge skal nå klimamålene fra Paris. At vi har tjent enorme summer på olje og gass forplikter oss til å ta ansvar. Det unike oljefondet gir oss muligheter til å ta større risiko enn andre nasjoner. Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal kaste penger ut av vinduet. Men oljen vil ta slutt og CCS kan gi oss enorme muligheter i tiden fremover. Jeg er stolt av at Norge fullfører CCS ferden. Om det også blir god butikk får fremtiden vise.

Anlegget på Mongstad står der til skrekk og advarsel om politikere med gode ambisjoner, store lommebøker og dårlig bakkekontakt. Denne gangen er industrien på lag og teknologien moden. Langskip vil bli reist på skuldrene til Mongstad og de dyrekjøpte erfaringene vil omsider komme til nytte. I 2013 lo vi av de rødgrønne. I 2020 takker vi dem for å ha prøvd. Nå skal vi lande!

Christian Emil Haugen, rådgiver GK, tidl. politisk rådgiver for olje og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) og Terje Søviknes (FrP).