Lille Bø i Vesterålen har benyttet seg av det kommunale selvstyret, og redusert den kommunale formueskatten fra 0,7% til 0,2%. Vedtaket er lovlig, men ble for sterkt for rødgrønne maktpolitikere i Oslo. Nå kaller de Bø i Vesterålen for «Norges Monaco». Klarte de ikke finne et verre skremmebilde?

Historien fra Bø fikk meg til å tenke på min egen farfar, Kristian Geelmuyden. Han var ordfører i Bærum fra 1933 til 1937. I likhet med Bø ordfører Sture Pedersen representerte han Høyre, og i likhet med lokalpolitikerne i Bø besluttet Bærum Høyre på trettitallet å senke det kommunale skatteøret for å trekke til seg rike selskaper og personer fra Oslo for å bygge Bærum. Eksperimentet var vellykket. Jeg husker farfar fortalte hvordan skipsredere flyttet over Lysakerelven. Med dem fulgte arbeidsplasser, skattekroner, kunstnere og vitenskapsfolk. Lysaker der jeg vokste opp ble en oase. Du kan lese om Lysaker bohemen i Stein Mehrens bok «Titanene».

Bø i Vesterålen ligger på den vestre delen av Langøya, ytterst mot havet og lenger fra Oslo enn Bærum gjør. Takket være ordfører Sture Pedersen (H) fikk Høyre 57,5% av stemmene i Bø ved kommunevalget i 2019. I 1960 hadde Bø rett i underkant av 6000 innbyggere. Nå er de 2569 sjeler. Til tross for enorme pengeoverføringer til distriktene er urbaniseringen tiltagende. Siden 1960 og frem til i dag har vi ifølge SSB gått fra 60 til 82 % bosetting i sentrale strøk. Det er ikke så gøy på landet lenger. Byluft gjør fri! Så hva skal en liten kommune som Bø gjøre? Og hvordan kan Oslo politikerne hjelpe?

Ved inngangen til sekstitallet hadde vi 744 kommuner i Norge. Etter Solberg-regjeringens kommunereform er det 356 kommuner tilbake. På seksti- og syttitallet hadde vi en debatt om hva slags kommuner vi ville ha. Arbeiderpartiet kjempet for velferdskommunen som viktig forvaltningsorgan. Høyre kjempet for kommunen som demokratisk organ. Gradvis vant Arbeiderpartiets syn frem, og i løpet av de siste 40 årene har kommunene fått overført over 40 nye oppgaver. Den sittende regjeringen foreslår å overføre ytterligere 25. Det er snakk om oppgaver som tannhelsetjeneste, kommunal vigsling, planlegging av kollektivtransport og økonomisk hjelp ved boligetablering. Få av oppgavene skaper jubel blant kommunepolitikere jeg snakker med. Onde tunger hevder at kommunene er blitt en politisk søppelkasse der storting og regjering hiver de oppgavene de ikke orker å ta i selv. Ettersom kommunene i liten grad kan sikre egne inntekter, ender mange som sosialklienter av staten.

Situasjonen i kommune-Norge er uholdbar. Over 50% av kommunenes utgifter går nå til ulike velferdsoppgaver, og politikere nasjonalt har bestemt at velferdstjenestene skal leveres med samme kvalitet over hele landet. Dette har vært det viktigste argumentet for å slå sammen flere kommuner. Men kanskje det såkalte «generalistkommune prinsippet» har gått ut på dato? Kommunalminister Astrup satte ned et utvalg i oktober for å utrede prinsippet. Kanskje forutsetningen for en vellykket distriktspolitikk ligger i nærhet og mangfold, ikke i kontroll og maktbruk? Kanskje fylkesmannens makt skal beskjæres? Kanskje levende distrikter forutsetter mer kommunalt selvstyre, ikke mindre? Kanskje norske kommuner trenger færre lovpålagte oppgaver og mer frihet til å løse dem?

Paradokset er at så snart en liten kommune som Bø i Vesterålen bruker det lille som er igjen av det kommunale selvstyret, får rødgrønne maktpolitikere i Oslo med Senterpartiet i spissen tourettes. Det samme gjelder KS og store deler av kommune Norge. På kort sikt må de synes det er deilig med dop i form av statlige overføringer. Derfor aksepterer de rollen som søppelkasse, og tviholder på generalist prinsippet. Men kommunesammenslåinger er de mot. Slik faller kommunene mellom flere stoler. Og der i dødens dal plukker Senterpartiet velgere som fallen frukt. En borgerlig regjering bør forstå at vi ikke lever av velferd, men av frihet og skaperglede. Dette prinsippet gjelder også kommuner.

Bø ordfører Sture Pedersen har uttalt at «Staten har forlatt oss». Heldiggriser tenkte jeg.

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden