Arbeiderpartiets nye dronning?

Foto: Bernt Sønvisen

Har du ikke hørt om Ingvild Kjerkol (AP)? Da har du en jobb å gjøre. 10. juli publiserte VG et intervju med henne hjemme på Skatval der hun forsiktig lanserer seg selv som ny nestleder i Arbeiderpartiet. Er Kjerkol Arbeiderpartiets nye dronning, eller ser vi konturene av ny personstrid?

I påsken 2014 myste Jonas Gahr Støre over til Gaustatoppen og spurte seg selv om han ville bli leder av Arbeiderpartiet. For Støre var svaret ja. Det kan virke som at Kjerkol har stått på fjellet i Trøndelag og spurt seg selv om hun vil bli nestleder. For henne ble svaret også tilsynelatende ja. 

Kjerkol er ingen ruvende skikkelse i Arbeiderpartiet. Hun har vært innvalgt på Stortinget siden 2013 og var før det fylkespolitiker i Nord-Trøndelag. I Kjerkols fem sesjoner på Stortinget har det vært rimelig stille, selv om et raskt mediesøk viser at navnet hennes blir nevnt hyppigere i pressen nå enn tidligere.

Selv om hun har vært medlem av sentralstyret i Arbeiderpartiet siden 2009, er hun en typisk back-bencher i Stortingsgruppen. Som de fleste andre Stortingspolitikere arbeider hun hardt og lojalt, uten å skape de store overskriftene. Posisjonen som nestleder ville vært et stort steg opp den politiske stigen i Norges største parti.

Parlamentarisk erfaring, lokalpolitisk forankring og en sympatisk fremtoning. Dette gjør Kjerkol godt egnet som nestleder. Hun svarer godt når hun blir spurt om bråket i Trøndelag Arbeiderparti. Kjerkol er tydelig i sin støtte til varslerne og parerer greit når hun blir utfordret på relasjonen til Trond Giske. Giskes fall har skapt et maktvakuum i Trøndelag. En av grunnene til at Giske kom så raskt tilbake i vinter, kan være fordi han prøver å fylle dette tomrommet før det forsvinner. Dersom noen andre fyller det, må han ta et steg tilbake og revurdere strategien sin. Kjerkol fremstår som samlende og trygg. Dersom hun fyller dette tomrommet ville det vært bra for Arbeiderpartiet både i Trøndelag og nasjonalt. Kanskje det til og med hadde vært bra for Trond Giske.

Til tross for Kjerkols sympatiske og stødige fremtoning, kommer det et kamuflert spark til Hadia Tajik, nåværende nestleder i Arbeiderpartiet. I det koselige hjemme-hos-intervjuet sier hun om Tajik:

«Hadia har jo vært åpen om at hun er sjenert og ikke anser seg selv som en person som er veldig «på» den sosiale arenaen. Det synes jeg er veldig modig av henne å være åpen om. Det er kanskje derfor at hun er den jeg kjenner minst av de i dagens ledelse.»

Fra et kommunikasjonsperspektiv fremstår dette som en hersketikk, selv formulert på en snill måte. Mange ungdomspolitikere har møtt lignende hersketeknikker fra eldre partifeller. «Det er så flott at du er engasjert!». Et verbalt klapp på hodet, som underminerer deg som politisk konkurrent.

Trøndelag Arbeiderparti er Arbeiderpartiets største fylkeslag. De vil neppe akseptere noe mindre enn en representant i den øverste partiledelsen etter neste års landsmøte. Selv om det tradisjonelt har vært en nestleder i Arbeiderpartiet, har de siste årene vist at det går fint å ha to. I en situasjon med to nestledere kan Kjerkol oppnå det hun ønsker, uten å gå i konflikt med Tajik.

Stikket mot Tajik sår likevel en liten tvil om hvorvidt det primære målet er å få Kjerkol inn, eller å få Tajik ut. Kjerkol har muligheten til nærmest egenhendig å avslutte feiden mellom Arbeiderpartiet på Youngstorget og i Trøndelag. Det er en mulighet hun burde gripe, heller enn å gi små stikk til Tajik mens hun lanserer sitt eget kandidatur.

Det er lenge til landsmøtet i Arbeiderpartiet, mye kan og vil skje. Kjerkol kan hjelpe partiet med å komme videre etter det siste års tumulter. Likevel gir stikket til Tajik et frampek mot at vi ikke har sett det siste av personstrid i Arbeiderpartiet.

Skrevet av Syver Hanken, intern i Geelmuyden Kiese og medlem av Unge Høyre