Svenske valg

Foto: Jonathan Othen

Det nærmer seg valg i Sverige. Høyrepopulistiske Sverigedemokraterna ligger an til å gjøre et brakvalg. Støtten til de tradisjonelle styringspartiene svinner hen. Tilliten til svenske myndigheter er synkende. Hvordan gikk Sverige fra «ordning och reda» til politisk rot?

Partilandskapet er mer kupert enn noen gang. Høyre og Arbeiderpartiets søsterpartier, Moderaterna og Socialdemokraterna, lekker velgere. Etablerte partier som Kristdemokraterna, Miljøpartiet og Liberalerna danser limbo med sperregrensen. Høstens valg vil med stor sannsynlighet innebære at ingen blokker får mer enn en tredjedel av stemmene.

Siden valget i 2014 har Sverige blitt ledet av en mindretallsregjering med Socialdemokraterna og Miljøpartiet. Regjeringspartiene står på flere områder langt unna hverandre. Etter at deres første budsjettforslag ikke fikk flertall i Riksdagen ble «decemberöverenskommelsen» opprettet. De øvrige syv partiene skulle akseptere politiske vedtak fra den til enhver tid største konstellasjonen frem til 2022. Hensikten med avtalen var å begrense Sverigedemokraternas innflytelse. Prosjektet falt etter kort tid i grus, og helte bensin på et allerede overtent politisk bål.

Under flyktningkrisen i 2015 tok Sverige alene imot over 160 000 asylsøkere. Asylinnvandringen er ennå i Europatoppen per innbygger. Sviktende integrering har forsterket segregering og økonomiske forskjeller. Der innvandringsdebatten ved siste riksdagsvalg var elefanten i rommet, har elefanten vokst seg ut av rommet i denne valgkampen. Nå er det innvandring det handler om. 

Misnøyen i befolkningen har følgelig økt det siste tiåret. Den må riktignok forstås på et historisk grunnlag. Landet har ikke vært i krig siden 1814.  En vestlig orientert nøytralitetspolitikk støttes ennå av brorparten av befolkningen. Skillet mellom by og land er stort, og landet har en tradisjonell overklasse – i motsetning til Norge. Resultatet har vært økt polarisering og et stort sprik mellom politikere og befolkning. Flere mener derfor at politikernes beskrivelse av utfordringene innvandring skaper i det svenske samfunnet, ikke stemmer. I dette tomrommet blomstrer Sverigedemokraterna.

Flere partier tar nå opp konkurransen Sverigedemokraterna om innvandring. Både Socialdemokraterna og Moderaterna har tatt til orde for større innstramninger. Resultatet er lekkasje av innvandringsliberale velgere, så langt uten å vinne tilbake tilsvarende mange innvandringskritiske. Mange mener kursendringen fremstår lite troverdig.

Sverigedemokraterna har en grumsete historie med koblinger til nynazistiske bevegelser. Partiet har over de siste årene gjennomgått en modereringsprosess med partileder Jimmie Åkesson i spissen.  I dag minner partiet mer om Dansk Folkeparti, og er blant annet i samme europaparlamentsgruppe som de britiske konservative. Partiet er likevel isolert fra innflytelse i Riksdagen. Det er kun Moderaterna som har antydet at de vil kunne søke støtte hos Sverigedemokraterna i Riksdagen – et valg majoriteten av moderatvelgere støtter. Et regjeringssamarbeid virker fremdeles utenkelig.

Enkelte målinger viser nå Sverigedemokraterna som største parti i Sverige. Mange velgere stemmer på partiet i protest mot status quo. Partiet blir stadig vanskeligere å ignorere. Den borgerlige koalisjonen Alliansen er splittet mellom liberale og konservative fløyer. Regjeringspartienes samarbeid har tæret på tilliten dem imellom.

Høstens valg blir derfor blant de mest spennende i Sverige på mange år. Mange frykter regjeringskrise etter valget. Det mest sannsynlige utfallet per dato er en mindretallsregjering bestående av dagens regjeringskonstellasjon eller Alliansen. Dette innebærer at en ny regjering  må søke støtte i Riksdagen fra sak til sak. Hvor en ny regjering henter støtten fra, vil avgjøre Sveriges utvikling de neste årene. Klarer ikke politikerne å ta signalene fra befolkningen på alvor, sender det Sverige ut i en demokratisk krise.

Skrevet av Peter Nordrum Syse, intern i Geelmuyden Kiese