Et julebord uten alt, takk!

Hans Geelmuyden Senior partner og sjef i GKG & GKN

Julebordsesongen nærmer seg. Heldigvis er den så langt unna at vi rekker å forberede oss.

Illustrasjon: Fredrik Edén

Det er ikke bare gris og lam på tallerkenen vi gleder oss til når landets mange selskaper og vennegrupper samles til julebord. Statistikk viser at vi fremdeles oppfører oss som griser som ikke klarer å styre vår begeistring for lammekjøtt på jobb.

Seksuell trakassering i arbeidslivet er en stor utfordring. Spesielt ille står det til i helse- og omsorgssektoren og i utelivsbransjen. Men der utfordringen i helse- og omsorgssektoren ofte kan tilskrives pasientenes diagnose og sykdomsbilde, som demente som ikke vet bedre, finnes det ingen unnskyldning i utelivsbransjen. Mistrivsel i jobbsituasjonen, ønske om å slutte og psykiske plager er vanlige konsekvenser.

I en studie gjennomført av forskningsstiftelsen Fafo oppgir 21 prosent av alle ansatte i overnattings- og serveringsbransjen har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet de siste tre årene. En betydelig andel oppgir at dette har hendt flere enn ti ganger i samme periode. Det rammer kvinner i størst grad, men også menn er utsatt. Først og fremst er det kunder som trakasserer, dernest kolleger. Heldigvis er det sjelden sjefen.

Seksuell trakassering kan være fysisk, verbal eller ikke-verbal – som når blikket henger akkurat litt for lenge på servitørens bakende, skritt eller frontparti. Eksemplene er mange, som fra disse arbeidstakerne som deltok i Fafos studie:  

 «Klåfingrede kunder som har tatt meg i ansiktet, på brystene og under skjørtet …»

«Fulle eldre kvinnelige gjester som spør om jeg blir med opp på rommet for å ha det litt moro …»

«Jeg får daglige kommentarer om utseende og kroppen min, og detaljerte beskrivelser av hva de vil gjøre med meg seksuelt …»

Seksuell trakassering er et gammelt problem. Likevel står vi på stedet hvil. Faktisk har vi blitt verre de siste 30 årene. Da Berlin-muren falt i 1989, svarte 9 prosent av norske unge kvinner mellom 18-24 år at de hadde opplevd seksuell trakassering på jobb. I 2016 var tallet 13 prosent. Man kan bli flau av mindre.

Hvorfor blir vi ikke bedre?

Kan det være fordi bare 9 prosent av ansatte sier det finnes en handlingsplan med konkrete mål om å forhindre og håndtere uønsket seksuell oppmerksomhet der de jobber? Og at arbeidsgivere samtidig oppgir at de har stor tiltro til at ansatte rapporterer seksuell trakassering?

Heldigvis finnes det råd.

I samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet, arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner tilbyr Arbeidstilsynet en egen veileder, og en rekke kurs for ledere i utelivsbransjen. Målet er å gi ledere verktøy til å forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen, og å bistå dem med å lage en handlingsplan for hvordan man skal håndtere problemet når det oppstår.

For arbeidsgivere bør det være en selvfølge å ta ansvar for sine ansatte. Det er en viktig del av løsningen for å få bukt med seksuell trakassering på arbeidsplassen. Derfor vil jeg oppfordre ledere i utelivsbransjen til å melde seg på Arbeidstilsynets kurs, og å lese tilsynets veileder. Gjør det nå, før grisen(e) serveres.

Arbeidsgivere kan gjøre mye. Det kan også vi som besøker restauranter, hoteller og barer landet over. Vi i Geelmuyden Kiese er stolt over å jobbe med Arbeidstilsynet i denne viktige saken. I dag setter jeg rammen «Sammen setter vi strek for seksuell trakassering» på profilbildet mitt på Facebook. For å vise at jeg er blant dem som ikke mener servitører er en del av menyen. Hvis du, som jeg, er opptatt av at unge kvinner og menn i arbeidslivet skal ha det fint på jobb, kan du gjøre det samme.

Hold fast, og hold ut!

Hans Geelmuyden