Keisersnittet

Hans Geelmuyden Senior partner og sjef i GKG & GKN

Det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Kjell Magne om at alle kristenfolk skulle innskrives som delegater til landsmøte i folkepartiet den 2. november 2018.

Illustrasjon: Fredrik Edén

Nordmennene var Guds utvalgte folk, og Kjell Magne var keiser over fredssenteret sitt. Senteret hadde mottatt 57 millioner kroner i statsstøtte fra nordmennene de siste ti årene. Nå ville han ha mer. Noe måtte gjøres. Keiserens juleønsker var mellommenneskelig brorskap, religionenes likhet, en ny regjering, økte bevilgninger over statsbudsjettet og fred på jord.

Derfor mente keiseren at jomfru Knut Arild måtte forlate regjeringsplattformen han hadde støttet helt fra innsettelsen av statsminister Solberg i 2013. Han mente Solberg bar Fremskrittspartiets onde merke.  

Jomfru Knut Arild, og den trofaste tømmermann Hilde fra fjord bega seg så ut på en slitsom reise til Gardermoen Airport Hotel, hvor de 2. november skulle nedkomme med en frelser.  En rød frelser som ville feie bort blå markedsliberalisme og menneskefiendtlig innvandringspolitikk med sosialdemokratisk godhet og sterk statlig styring. For et varmere samfunn.

Men Knut Arild slet med nattesøvnen. For kom ikke nesten halvparten av folkepartiets 122 797 stemmer ved siste valg fra de blå fylkene Rogaland, Agder og Hordaland? Et mulig rødt flertall på landsmøtet 2. november ville være basert på delegater fra fylker som var overrepresentert i forhold til velgergrunnlaget. Hva ville det betyr ved neste valg? Og var det ikke slik at folket var glad i Erna?

Jomfruen og tømmermannen reiste til Rogaland og møtte en kald vind. De reiste til Oppland og Trøndelag og opplevde kjærligheten. Tømmermannen regnet stemmer. Skulle det bli noen fødsel trengte de 96 støttespillere.

-Kjærligheten utholder alt, tåler alt, men ikke færre enn 96 stemmer, sa keiseren.

-Det kan hende vi taper, sa Knut Arild og så ned så ned på drømmen han hadde båret i snart fem år.

– Det onde vi ikke vil, det gjør vi, sa keiseren, og siterte Paulus.

– Vi kjører hemmelig avstemning og skriftlig votering på Gardermoen Airport Hotel fredag 2. november. En Judas fra eller til, spiller liten rolle, og jomfrufødsler er det likevel få som forstår seg på, sa han.

Men Knut Arild kjente at partiet holdt på å revne. Skulle han høre på keiseren og tømmermannen, på landsmøtedelegatene, eller på velgerne?

Et keisersnitt gror med tiden, men arrene blir aldri borte.

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden