Hurra for modellen vår!

Hans Geelmuyden Senior partner og sjef i GKG

Torsdag 17. mai skal vi snakke om 1814, frihet og selvstendighet, og om hvor bunadene våre kommer fra. Burde vi ikke snakke litt om penger også?

Illustrasjon: Fredrik Edén

Jeg har årskort med Ruter, og på banen hører jeg ofte folk si at de ikke liker å snakke om penger. Samtidig er det få temaer som interesserer oss mer. Hvorfor liker vi ikke å snakke om noe som opptar oss så mye?

Grunnene kan være mange. Bibelhistorien lærte oss om tollere og fariseere. Pengpugere er alltid blitt fremstilt usympatisk. Vi ler av nyrike som tror de kan kjøpe seg status med bling og fine biler. Dannede mennesker gjør ikke slikt. Noblesse oblige. Adel forplikter!

Oppkomlingen og sosiologen Pierre Bourdieu forklarte hvordan mennesker higer etter økonomisk, kulturell og sosiologisk kapital. I den øverste, venstre kvadranten i Bourdieus matrise har menneskene alle tre, og behøver ikke snakke om noen av dem. I stedet kommuniserer overklassen i koder for å vise hvem de er. Er det derfor nordmenn ikke liker å snakke om penger?

Neppe! I Norge har vi knapt noen overklasse. Til nød kan vi smykke oss med et småborgerskap. Nordmenn flest har så vi klarer oss. Nesten alle har bolig som vi eier selv. De fleste har tilgang på hytte. Bare i 2017 ble det ferdigstilt 7000 nye. Til sammen har vi 430 000 hytter i Norge. Og nesten alle har bil. Det er registrert 2,6 millioner personbiler her i landet. Båt har vi også. Du kan se lystbåtene ligge og duppe i marinaer over hele landet i sommerhalvåret. Spørsmålet er om de noensinne kaster loss, og om vi har tid til å bruke dem? Når alle har hus, hytte, bil og båt, er disse formuesgjenstandene så lite oppsiktsvekkende at de rett og slett ikke er noe å snakke om.

Det som derimot er oppsiktsvekkende, er norske husholdningers private gjeld. I 2000 var husholdningenes private gjeld ca 130% av disponibel inntekt. Ved årsskiftet var tallet 240%. Det betyr at norske husholdninger har 2,4 ganger så stor gjeld som inntekt. Dersom vi måler mot brutto nasjonalprodukt, er det bare danskene som er mer forgjeldet enn oss. Kanskje det er grunnen til at vi ikke liker å snakke om penger? Gjeld derimot burde vi lære oss å snakke om før det er for sent. I en bordtale for noen år siden spurte jeg det forgjeldede vertskapet om de noen gang hadde tenkt over hvor høyt gjeldsnivået kunne være før det ble umoralsk. Jeg ble aldri invitert tilbake.

I Norge har vi utviklet et godt velferdssamfunn, men det er bare Staten som er ordentlig rik. Og i motsetning til private, har ikke Staten noen hemninger når den snakker om penger. Tvert imot. Den skryter vilt og hemningsløst av rikdommen sin. Gå inn her, så kan du se selv; https://www.nbim.no/no/fondet/markedsverdi/. I skrivende stund er markedsverdien av Statens Pensjonsfond Utland 8376 milliarder kroner. I Bourdieus matrise ville den norske staten rangere som en superrik oppkomling med mye økonomisk kapital, en del sosiologisk kapital, og svært lite kulturell kapital.

I motsetning til folk på T-banen, snakker norske politikere mer enn gjerne om penger. De snakker nesten ikke om annet!  De er riktig nok ikke så opptatt av hvordan man tjener penger, men svært opptatt av å bruke dem. I debatter snakker de i munnen på hverandre om hvem som har bevilget mest til ulike formål. Så mye snakker de om penger, at da tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik for noen år siden nedsatte en verdikommisjon som skulle snakke moral, ikke kroner, trodde mange han hadde røyka. Og ikke bare sigar.

Folk som snakker om penger skryter og er dørgende kjedelige. Løsningen kan være å snakke om kapital i stedet. Penger er forbruk. Kapital er verdiskapning. Penger er historie. Kapital er fremtid.  Forbruk er enkelt. Verdiskapning en kunst. Og verdiene avhenger av tillit. Tillit til samfunnsmodellen vår. Hurra for 17. mai!

Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden