Må du stemme Senterpartiet hvis du bor på bygda?

Illustrasjon: Fredrik Edén

Senterpartiet raser på målingene. Likevel finnes distriktvelgere som vurderer å stemme Vedum. Det er det ingen god grunn til.

Senterpartiets refleks er landbruksstøtte og subsidier. Senterpartiet har aldri vært noe distriktsparti. Ved valget i 2013 fikk Senterpartiet stusselige 3,7% av stemmene i distriktsfylket Finnmark. I jordbruksfylkene Oppland og Nord Trøndelag fikk partiet til sammenlikning henholdsvis 12,3% og 16,7% ved samme valg. Senterpartiets hjerte har tradisjonelt banket for storbøndene og den jordeiende klassen, ikke for småkårsfolk på bygda.

Men Senterpartiet anno 2021 er Bondepartiet som sluttet å snakke om bønder.  Det var lurt. I stedet snakker Vedum om alt som har gått galt på bygda under Solberg regjeringen. Ved å sette by og land opp mot hverandre, skaper Vedum inntrykk av at storsamfunnet svikter folk i distriktene. Men selv om noe føles riktig, er det ikke sikkert at det er riktig. La oss se på tallene.

Utflyttingen fra norske bygdesamfunn har avtatt siden 2016. Altså flytter færre mennesker fra distriktene under Erna Solberg enn da Senterpartiet styrte fra 2005-2013. En liknende utvikling ser vi innen landbruk. Under den rødgrønne regjeringen forsvant nær halvparten av alle heltidsbønder i Norge, mens vi for første gang på lenge så en oppgang i antall heltidsbønder etter at de borgerlige overtok i 2013.  I løpet av 8 år rødgrønne år, der blant annet Vedum var landbruksminister ble over 6000 norske gårdsbruk lagt ned. Det gikk altså ikke bedre med hverken befolkningsutviklingen i distriktene eller norsk landbruk sist Senterpartiet styrte landet.

Norges viktigste distriktsnæring er fiskeri- og havbruk. Næringen er helt avhengig av EØS-avtalen. Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked for fiskeprodukter, og har adoptert EUs veterinærlovgivning. Uten felles veterinærregelverk ville norske vogntog med fisk måtte kontrolleres på grensen til Sverige, med betydelige forsinkelser og ekstra kostnader. En fisker fortalte meg en gang at “ingenting har så dårlig tid som en død laks”. Grensekontrollen alene ville gi en merkostnad på over en halv milliard kroner. Ved fullt EU-medlemskap vil derimot toll på norsk sjømat til EU forsvinne, og eksporten ville økt tilsvarende 1,8 milliarder kroner. For vår viktigste distriktsnæring er det dermed en mye bedre deal å gå inn i EU med Erna enn ut av EØS med Trygve.

Så til den utskjelte nærpolitireformen. Her maner Vedum frem et bilde av en rosenrød fortid der lensmannen hadde stålkontroll på alt som foregikk i bygda som alternativ til erformen. Men det var ikke slik. Vinmonopolet på lørdager har rausere åpningstider enn lensmannskontorene som ble lagt ned som følge av politireformen; På lensmannskontoret i Jondal jobbet det ingen politifolk, bare en sivil ansatt. Åpningstiden var tirsdag og torsdag fra kl. 10.00 til 14.00. Ullensvang lensmannskontor var åpent onsdag fra 10:00 til 11:30. Jeg er ingen ekspert på kriminalitetsbildet i Ullensvang, men jeg tviler på at de store brekkene i Hardanger-bygda skjedde på hverdager mellom ti og halv tolv.  

Det kan godt være lensmannskontoret skapte trygghet, men i så fall var det en falsk trygghet. For når kriminalitetsbildet endrer seg, må kriminalitetsbekjempelsen følge med. I dag er kriminaliteten internasjonal, organisert og digital. Da holder det ikke at Lars-Magne på Huttiheita Lensmannskontor skriver ut pass til de tolv fastboende på formiddagen den siste torsdagen i skuddåret. Den tragiske Birgitte Tengs saken viser behovet for spesialisering og profesjonalisering av politiet.

Nei. Det er ingenting som tyder på at det blir bedre på bygda med Trygve ved makten. Ikke en gang Senterpartiordførere i sammenslåtte distriktskommuner tror det. Ikke en gang de ønsker å reversere kommunesammenslåinger. Vedum snakker Distrikts-Norge ned, og angriper en urbaniseringsprosess som har pågått i Norge og i resten av verden i flere hundre år. I Norge bruker vi mellom 5 og 10% av bruttonasjonalproduktet på distriktspolitikk. Det er tverrpolitisk enighet om distriktspolitikken fordi norsk verdiskaping for en stor del er basert på norske naturressurser som er spredt over hele landet. Sysselsettingen og verdiskapningen i distriktene har aldri vært høyere enn nå. Derfor faller Senterpartiets nasjonalromantiske historie om at alt var bedre før bokstavelig talt i fisk.

Gjennom valgkampen har Senterpartiets slagord «Nær folk i hele Norge» blitt «Narr folk i hele Norge».

Hold fast og hold ut

Hans Geelmuyden