Sorte får

Gunnar Mathisen Senior partner

Over 80 prosent av Stortingsrepresentantene opplever lobbyvirksomhet som positivt for demokratiet. 90 prosent mener at det utgjør en ressurs i arbeidshverdagen på Stortinget. Fire av ti representanter kan selv tenke seg en karriere i et kommunikasjonsbyrå etter endt stortingsperiode. Men bransjen sliter med sorte får.

Illustrasjon: Fredrik Edén

Dette går fram av Geelmuyden Kieses Lobbyundersøkelse for 2019. Hvert år siden 2001 har vi spurt stortingsrepresentantene om deres syn på lobbyisme. Årets undersøkelse som er gjennomført i mars viser til fulle at seriøs lobbyvirksomhet blir verdsatt av politikerne fordi flere aktører slipper til. Lobbyister hjelper organisasjoner av alle slag til å bli mer synlige, og får dem over terskelen til maktens høyborg.

Selv om Stortinget har et avslappet syn på lobbyisme, viser de siste ukers debatt at mange er skeptiske. Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum vil forby medlemmer av partiet som går til et PR-byrå å komme tilbake i partifolden. Et demokratisk problem sier Dag Terje Andersen til Dagbladet om det tette forholdet mellom PR-rådgivere og Regjeringen som er avdekket i Wara-saken. Kritikken er unyansert.

Det er to typer PR-byråer: De som driver tredjepartslobbyisme, som er strategiske rådgivere i myndighetskontakt, men som ikke selv har en direkte utøvende lobbyfunksjon med mindre oppdragsgiver inviterer dem med. De driver hjelp til selvhjelp, får kundene opp og stå langs samfunnsaksen, slik at kundene kan møte makten. Så er det den andre typen: PR-byråer som selger sitt nettverk som kakepynt, som sauser sammen nettverk og kunder til en uspiselig grøt, og som får politikerne til å reagere. Lobbyundersøkelsen viser at 16 prosent av representantene møter folk fra PR-bransjen én eller flere ganger i uken, mens 56 prosent sier at de møter PR-folk månedlig. 28 prosent av representantene sier at de aldri har kontakt med slike byråer. Tallene viser relativt tette bånd mellom politikere og PR-rådgivere. Vår hypotese er at det blir mindre og mindre slike kontakter over tid, fordi de aller fleste politikere mener at dette ikke er en bærekraftig lobbystrategi. De ønsker åpenhet og at kundene selv skal møte dem.

Et lobbyregister vil kanskje fange opp noen PR-folk som blander klientarbeid, salg av nettverk og politikk. Men et register er neppe ment å omfatte de største lobbyistene på Stortinget, som ikke er PR-byråene, nemlig interesseorganisasjonene. LO, NHO, Bondelaget, Rederiforbundet, oljelobbyen, miljøbevegelsen og andre organisasjoner, driver helt legitimt kontaktarbeid på Stortinget. Lobbyundersøkelsen viser at det er organisasjonene som er de mest aktive lobbyistene på Stortinget. Vil Vedum i fremtiden også boikotte senterpartipolitikere som går til Bondelaget for å jobbe med kommunikasjon og politikk?

Representantene er helt avhengig av den informasjonen som lobbyistene bringer til torgs. Kun 2,4 prosent av de spurte mener at lobbyvirksomhet er en belastning. Resten ser positivt på lobby. Dessverre sliter PR-bransjen med noen sorte får. En treffsikker regulering må evne å skille klinten fra hveten. Klinten selger nettverk. Hveten selger kunnskap.

Av Gunnar Mathisen, Geelmuyden Kiese.