TOPPMØTE SPESIAL:
I dag møtes EUs toppledere. For første gang finner møtene sted i den nye rådsbygningen ’Europa’ – det store ”egget” i glass-sylinderen ved Schuman-plassen. Dette de viktigste sakene:
Etablering av en europeisk påtalemyndighet: Starten på et flerhastighets-EU?  
Statslederne forventes å gi grønt lys for at 17 medlemsland oppretter en europeisk påtalemyndighet. Prosjektet har vært blokkert av Sverige og de sør- og øst-europeiske landene, men blir vedtatt under den nye mekanismen i Lisboatraktaten om ”enhanced copperation.” Påtalemyndigheten vil få myndighet til å takle grenseoverskridende utfordringer som skattesnusk, momsunndragelse og svindel mot EUs strukturfond. Rettsakene vil bli ført i nasjonale domstoler.
 
Nye tiltak for å håndtere migrasjon
Toppmøtet på Malta i februar endte med en avtale om håndtering (les: blokkering) av migrantruten over Middelhavet fra Libya til Italia. Siden har mye skjedd:
I. Kommisjonen går inn for leirer i Libya og tilbakeføring av båtflyktninger ved å trappe opp grensekontroll på begge sider. Kommisjonen har også varslet opprettelse av interneringsleirer på europeisk jord for migranter som har fått avslag på sine søknader om opphold, men som ikke samarbeider om retur til hjemlandet.
II. Europaparlamentets nye president, Antonio Tajani, støtter planene og foreslår samtidig en europeisk investeringspakke etter Marshall Plan-modellen. Den skal gå til utdanning og utvikling av det afrikanske arbeidsmarkedet, spesielt innen landbruk. Ideen er at økt investering fører til at færre risikerer ferden over Middelhavet.
 
Sikkerhet og forsvar
EU skal etablere et nytt militært hovedsete – Military Planning and Conduct Capabilities (MPCC). Hovedstet skal ha ansvar for koordinering av militære treningsoppdrag i bl.a. Somalia og den Sentralafrikanske Republikk, samt utøve en rådgivende rolle for EUs diplomattjeneste. Brusselbrevet har intervjuet Norges fremste ekspert på europeisk sikkerhet- og forsvarspolitikk, Bjørn Olav Knutsen, om konsekvensene dette vil ha for Norge:
 

(Foto: FFI)
Hva er MPCC og hvilken rolle vil EUs nye forsvarspolitiske hovedsete ha?
– EU etablerer Military Planning and Conduct Capabiltites (MPCC) innenfor rammen av EUs militære stab og som en del av EUs utenrikstjeneste. MPCCs fremste funksjon vil være å planlegge og utføre operasjoner, samt trening av lokale militære styrker slik som i Mali og Somalia. Det nye hovedsetet vil også få i oppdrag å iverksette og implementere EUs sikkerhetspolitiske ambisjoner.
Har Norge noen assosiasjonsavtale med det nye hovedsetet?
– Nei, Norge har ingen institusjonell avtale med MPCC. Vi er kun med i det europeiske forsvarsbyrået EDA hvor vi deltar som materielt samarbeid. I tillegg deltar vi i flere sivile og militære operasjoner, deriblant den den nordiske kampstyrken, Nordic Battle Group.  Norge har ingen innflytelse eller deltakelse i utarbeiding av EUs politikk og planlegging på dette området.
Hvordan kan Norge kompensere for manglende deltakelse på dette området?
– Bortsett fra å melde oss inn i EU – må vi følge med i hvert enkelt EU-lands forsvarspolitikk og forsterke bilaterale kontakter og samarbeid med toneangivende land som Tyskland. På den måten kan vi få et større inngrep i prosessen. Det ser ikke ut som norske myndigheter er så veldig interessert i hva som foregår, noe som er et paradoks. Det er imidlertid viktig at Norge kommer med i dette arbeidet for å sikre vår fremtidige sikkerhet.
Er du overrasket over hvor raskt EUs forsvarspolitiske samarbeid har utviklet seg?
– Ja, det har vært en voldsom utvikling gjennom hele 2016. Alle institusjoner har bidratt: DG Growth, DG RTD, European Defence action plan, med EUs utenrikstjeneste, EEAS, i ledelsen hvor Federica Mogherini har vist seg som en svært effektiv leder. Prosessen er forsterket av både Brexit og Trump, fordi Storbritannia hittil har vært en bremsekloss og Trump har svekket den amerikanske sikkerhetsgarantien. Bare siden Brexit-avstemningen har Tyskland og Frankrike lansert to konseptpapirer for å styrke EUs forsvarspolitikk. Så her skjer det mye og raskt.

[status kl 17.00 09/03/17] I ettermiddag ble det kjent at Donald Tusk er blitt gjenvalgt som president for Det europeiske råd.
——-
Nytt forslag om asylpolitikk
Den svenske europaparlamentarikeren Cecilia Wikström lanserte i dag et forslag om reform av Dublin-avtalen, EUs asylprosedyre. Wikström, som nylig ble kåret til en av Europaparlamentets mest innflytelsesrike medlemmer, fremholder at en reform av Dublin-avtalen må til for at fri bevegelse av mennesker i Europa skal kunne fortsette.
 
 

Brexit Corner
I. House of Lords VS Theresa May: 2-0
Lovforslaget som vil gi May mandat til å begynne Brexit-forhandlinger ligger fortsatt i det britiske overhuset, som tirsdag forsinket prosessen ytterligere ved å stemme for en ”meningsfylt avstemning” – at parlamentet må gjennomgå avtalen før den stemmer. Underhuset forventes å avvise Overhusets vedtak. Med 366 stemmer mot 268, var det det største oppmøtet i Overhuset siden 1831.
II. Siste britiske statsbudsjett før Brexit:
Britene gjør det de kan for å skape et inntrykk av at de vil klare seg helt fint uten en avtale med EU. I går presenterte Storbritannias finansminister Philip Hammond et optimistisk vår-budsjett, det siste før Storbritannia offisielt aktiverer artikkel 50 og går inn i forhandlinger om Brexit. Ifølge Hammond har 60 milliarder pund blitt satt av til skilsmisseoppgjøret «som ren rutine».
III. Frustrert eks-finansminister
I mellomtiden har eks-finansminister Jim O’Neill luftet sine frustrasjoner over sine tidligere kollegers Brexit-håndtering overfor Politico. Retorikken om å fokusere på handelsavtaler med Commonwealth-landene er poengløst og flaut, ifølge O’Neill, og vil ikke ha noe å si for Storbritannias fremtidige globale handelsposisjon: «Hvis Storbritannia virkelig har tenkt å snu ryggen til EU, vil det gi mye mer mening å fokusere på store, raskt voksende økonomier som Kina og India.»
 
 

Frank’s Corner!
Ifølge Kommisjonen vil innføring av kontroller innen Schengen-området koste EU-landene mer enn 18 milliarder euro i året. Fraktselskaper ville fått en kostnadssmell på 7,5 milliarder euro.
Schengen-samarbeidet er viktig for å sikre fri flyt av varer i det indre markedet. Skal en fersk laks komme seg fra en merde på vestlandskysten til en middagstallerken i Verona, må den krysse minst fem grenser. Årlig sendes 1,3 millioner tonn sjømat fra Norge til europeiske forbrukere. Det tilsvarer 170 fulle vogntog daglig.
Etter en Schengen-kollaps ville en lastebil med fersk fisk fra Norge møtt timelange køer på hver grense. Ifølge iLaks vil de ekstra kostnadene som følge av etablering av nasjonale grensekontroller i EU/Schengen-området mellom 550 millioner og 2,7 milliarder kroner årlig.
 

Nyheter fra EU-domstolen
EU-land kan gi visumnekt
Tirsdag fastslo EU-domstolen at EU-land ikke plikter å gi humanitære visum. Avgjørelsen kom etter at en kristen, syrisk familie fikk avslag på da de søkte om visum ved den belgiske ambassaden i Libanon i oktober. Generaladvokaten ved EU-domstolen uttalte i februar at medlemsland er påkrevd å utstede visum på humanitært grunnlag hvor det er en alvorlig risiko for brudd på grunnleggende rettigheter. Men dette er en sak for nasjonal rett, konkluderte EU-domstolen tirsdag.
 

Europaparlamentet holder komité- og plenumsmøter i Strasbourg.

• 13-15. mars: European Big Data Hackathon, organisert av Europakommisjonen (Eurostat). Brussel.
• 14. mars: Europaparlamentet stemmer over EUs felles politikk for Arktis.
• 14. mars: Europaparlamentet stemmer over viktige lovforslag under Sirkulærøkonomien: innsamlingsmål for avfall, nytt regelverk for emballasjeavfall, EE-avfall og deponi.
• 14. mars: EU-domstolen kommer med en avgjørelse om virksomheter kan forby ansatt å bruke religiøse hodeplagg. Luxembourg.
• 14. mars: EU-domstolen kommer med en avgjørelse om hvorvidt virksomheter kan forby ansatte å bruke religiøse hodeplagg.
• 15. mars: Konferanse om det biodrivstoff og annen bruk av bioavfall. Brussel.
• 15. mars: Kommisjonen og Regionskomitéen (CoR) inviterer til seminar om status for bærekraftig byutvikling.
• 16. mars: CEPS holder lunsjseminar om EU konfliktforebygging og arbeid for fred. Brussel.
• 17. mars: Cullen International arrangerer dagsseminar om konkuranselovgiving i telecom-sektoren. Brussel.

16. mars: Geelmuyden Kiese Brussel arrangerer Maktsnakk med Malin Stensønes.
I snart tre år har forfatter Malin Stensønes fulgt Beredskapstroppen, som i boken ”På vår vakt! forteller for første gang om hva de opplevde 22. juli 2011. Torsdag 16. mars kl. 18-19.30, i Brusselhuset, Rue du Trône 61, ved Place de Londres. Arrangementet vil bli etterfulgt av mingling over vin eller vann. Dørene åpnes klokken 17.30. Se arrangementet på Facebook her.

NRKs toppmøte

NRK Dagsnytts reportasje om EUs toppmøte i morges gav inntrykk av at hovedtema for EUs toppmøte i dag dreier seg om gjenvalget av Donald Tusk som president i Det europeiske råd. Lengre fra sannheten kommer man neppe. For som denne utgaven av Brusselbrevet viser: Langt viktigere saker, særlig for Norge, som ville vært vår statskanal verdig, er EU-toppmøtets forhandlinger om en ny milepel innen europeisk forsvarssamarbeid, tiltak for å redusere migrasjonspresset, etableringen av en europeisk påtalemyndighet og utviklingen av et flere-hastighets-EU.
Som Norges fremste ekspert på EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk Bjørn Olav Knutsen sier ovenfor, har Norge ingen institusjonell avtale med EUs nye hovedsete for forsvarspolitisk samarbeid. Hovedsetet skal koordinere EUs militære oppdrag, hvor norske styrker deltar under svensk befal i den nordiske kampstyrken.
Den kraftige akselerasjonen av EUs forsvarspolitikk og forsvarsindustri er et resultat av president Trumps krav om at alle Nato-land må øke forsvarsbudsjettene til to prosent av bruttonasjonalprodukt. Skal EU-landene ruste opp militært er det viktig at pengene benyttes på europeisk forsvarsindustri. Det gir økonomisk vekst og arbeidsplasser i Europa, ikke bare i USA.
Et annet viktig tema under toppmøtet er etableringen av en felles påtalemyndighet for å bekjempe momsunndragelse og annen økonomisk kriminalitet. Norge vil ha interesse av å tilslutte seg en slik myndighet. Særlig når Regjeringen får fullført de pågående forhandlingene med EU om momssamarbeid.
I tillegg til migrasjonssituasjonen skal topplederne diskutere hvilket EU vi vil ha. Visegrad-landene (Polen, Ungarn, Tjekkia og Slovakia), og de fire store (Frankrike, Tyskland, Italia og Spania) har allerede lagt frem sine syn på kommisjonspresident Junckers fem scenarioer. Norden glimrer foreløpig med sitt fravær.
Neste uke stemmer Europaparlamentet i plenum over miljøkomiteens forslag om å forby petroleumsvirksomhet i Arktis. Sirkulærøkonomien skal også opp til avstemning, med nye innsamlingsmål for avfall, nytt regelverk for emballasjeavfall, EE-avfall og deponi.
Om ikke NRK tar turen til Strasbourg skal vi holde Brusselbrevets lesere oppdatert.
Stay tuned.
 
Paal Frisvold
Daglig leder, GK Brussel

Ukens spis:
Ukens spis er alle Italia-elskeres drøm, det sjarmerende Osteria Bolognese. Denne lille perlen i Rue de la Paix er blitt en snakkis blant Brussels italienske expat-miljø, og tilbyr alt du kan måtte ønske fra det italienske kjøkkenet. Lukten av trøffel når deg allerede ute på fortauet, og innenfor døren finner du et bredt utvalg av kvalitets-antipasti og primi. Vi anbefaler spesielt polenta med ragù, burrata, eller spekemat- og ostetallerken. Husk å bestille på forhånd.

Abonnere på Brusselbrevet?