På Politisk kvarter torsdag morgen (20.04) sa Jonas Gahr Støre at han ikke hadde satt noe tall for når ledighetskrisen er over. For bare et år siden kalte han oppgangen i antall arbeidsledige for en nasjonal krise. Men nå har tallene snudd, og Arbeiderpartiet har skiftet retorikk fra «krise» til «verdivalg». Dette kan være en game-changer for valgkampen, og kan by på store utfordringer for Arbeiderpartiet. Særlig med tanke på kritikken av regjeringens motkonjunkturpolitikk og Aps egen tro på at de er partiet som kan skape arbeidsplasser.
Det er ingen tvil om at det for mange var en krise da oljeprisen falt. Høy arbeidsledighet var nok en av grunnene til at Arbeiderpartiet var oppe i 40 prosent på meningsmålingene i 2016
For Norge betydde oljenedturen at vi fikk en prosentoppgang i arbeidsledigheten, og det er jo ikke så rart all den tid statens netto kontantstrøm fra oljenæringen var på hele 130 milliarder kroner. Vi er avhengig av oljenæringen og vi er sårbare for prisendringer i oljesektoren.
Regjeringen satt i gang med tiltakspakker, som Arbeiderpartiet mente var «for lite for sent». Den ramsalte kritikken av regjeringen så ut til å bli en gjenganger helt til valget, men nå er dette i ferd med å endres.
I år har økonomien bedret seg, og det kommer stadig flere positive løypemeldinger om norsk økonomi. DNB Markets, som tidligere anslo at ledighetstoppen ennå ikke var nådd, endrer mening, og forventer en liten nedgang i ledigheten og ikke en videre oppgang.
Dette tvinger Arbeiderpartiet til å endre strategi, og etter landsmøtetalen til Støre, virker det som om det nå er snakk om et «verdivalg» 11. september. Jonas Gahr Støre gikk langt i å si at samfunnskontrakten svekkes av Erna Solbergs regjering. Spørsmålet er om velgerne er enige i at Norge som velferdssamfunn er i ferd med å svekkes på grunn av Erna Solberg.
Et annet grep er å fokusere på egne visjoner for Norges omstilling. Her var Støre både god og forbausende tydelig i sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte.
Han presenterte nye og konkrete satsinger på havrom og e-helse. Kanskje nettopp dette skal være særegne AP-saker, sammen med de tradisjonelle sakene, som Arbeiderpartiet skal vinne valg på? Aktiv næringspolitikk, styrket innsats i barnehage og skole og arbeid til alle, er allerede gode AP-saker og et godt supplement til nye satsinger.
Men før man kan se fremover, må man også rydde litt bakover. Arbeiderpartiet mangler klare svar på hva som skjer med kommunereformen, regionreformen, politireformen, jernbanereformen og Nye Veier AS. Noen vil kalle det nødvendige reformer, og da trengs klare svar på hvordan Arbeiderpartiet skal forholde seg til disse.
Arbeiderpartiets vei til makt kan være lengre enn først antatt. Et parti som faller på målingene trenger sårt ny vind i seilene. Dersom ledigheten fortsetter å synke og økonomien fortsetter å styrke seg, blir veien fremover enda tøffere for Arbeiderpartiet. Mens Senterpartiet kan fortsette å snakke om «sentralisering», kan ikke Arbeiderpartiet famle i mørket etter nye framtidsprosjekter som velgerne tror på. De må komme nå, og de må være tydelige.
Arbeiderpartiets «Verdivalg»-valgkamp kan også koste dem dyrt. Å gå for langt i å assosiere Solberg-regjeringen med strømningene bak populismens fremmarsj i Europa kan være farlig. Det er svært få, kanskje ingen, velgere som klarer å se linken mellom Erna, Gert Wilders og Marine Le Pen. Redningen for Arbeiderpartiet er nok heller å fokusere på egen politikk, og tydeliggjøre prioriteringene som skiller dem fra Høyre. Det er enklere å vinne valg på omsorg versus skattekutt, enn skremsel om Europa-tilstander i Norge.
Valget til høsten får vise om velgerne tror på blå omstilling, eller statlige løsninger med Ap og Sp.
Kristoffer Gustavsen er juniorkonsulent i GK. Han har også politiske verv i Høyre.