Prokuratorknep

Hans Geelmuyden Senior partner og sjef i GKG & GKN

Nikolai Tangen er formelt ansatt som ny sjef i Oljefondet. Ansettelsen må være en av norgeshistoriens dyreste, for hva koster tapt tillit? Og kan tilliten gjenopprettes med den foreslåtte ansettelsesavtalen?

Illustrasjon: Fredrik Edén

Jeg har vært i tillitsbransjen hele mitt arbeidsliv. De først årene bygget jeg egen tillit som journalist og redaktør. I de siste tredve har jeg hjulpet andre å bygge sin. Det har lært meg at tillit ikke kan kjøpes. Tillit må bygges. Mest effektivt bygges tillit ved at ord etterfølger handling; Man sier som man gjør, og helst gjør man først. I det virkelige livet er det mange dilemmaer, og effektive tillitsbyggere viser over tid bedre skjønn enn de ineffektive. Innimellom gjør selv de beste dårlige vurderinger. Da retter de aller beste feilene, og om nødvendig ber de om unnskyldning. Det tar lang tid å bygge tillit, og kort tid å rive den ned.

I Norges Bank har de bygget tillit siden 14. juni 1816. Så mye tillit har Norges Bank bygget, at banken fikk et enda mer uavhengig mandat med den nye Sentralbankloven som trådte i kraft ved årsskiftet.  For å sikre seg, har Norges Bank laget et etiske regelverk for sine ansatte. Det kan du lese her.  I forordet til regelverket kan vi lese: «Etikk er imidlertid mer enn påbud og forbud nedfelt i lover og forskrifter. Etikk handler også om holdninger og de valg vi tar». Dette er så sant som det er sagt. Det er sjelden de etiske regelverkene det er noe feil med. Feilene gjøres alltid gjennom gale valg, for eksempel ved ansettelser.

I Norges Banks etiske regelverk står det at de leter etter mennesker som er «nøkterne», «forsiktige», og som «bidrar til åpenhet». Da er det interessant at man ansetter en hedgefondforvalter med ellevilt pengeforbruk, luksusyacht og som opererer i skjul i skatteparadis som ny leder av Oljefondet.  

Da hedgefondforvalter Nicolai Tangen ble presentert for norsk offentlighet den 26. mars, kalte han jobben som leder av Oljefondet for «guttedrømmen». Samtidig lovte han å kutte bånd til AKO Capital. Da ansettelsesavtalen til Tangen ble offentliggjort torsdag i uken som gikk, hadde pipen fått en annen lyd. -Hvis det hadde vært et krav om at man skulle selge seg ut av det en har brukt 15 år på å bygge opp, så hadde jeg ikke vært interessert i den jobben i det hele tatt, sa Tangen da. Guttedrømmen handlet altså om å få både i pose og sekk, både fortsette å eie 43% i AKO fondene som forvalter 167 milliarder kroner, og lede det norske Oljefondet i fem år. Til tross for omfattende regler mot egenhandel i Norges Banks etiske regelverk, har Hovedstyret i Norges Bank akseptert Tangens dobbeltrolle i bytte mot at han har pålagt seg selv visse restriksjoner i utøvelse av stemmerett så vel som forvaltning. Blant annet har Tangen oppnevnt to advokater som mellommenn, begge betalt av Tangen selv. Disse justeringene er bare prokuratorknep.

Det norske oljefondet har en eneste investor; Det norske folk. Det er ikke gitt at det norske folk tenker som Norges Banks hovedstyre ved ansettelsen av Tangen. Det norske folk trenger dyp tillit til Norges Bank og sjefen for Oljefondet. Det er det vanskelig å ha all den tid ansettelsesprosessen har vært uryddig, vurderingene som er gjort underveis er tvilsomme, og Nikolai Tangens mediehåndtering fremstår arrogant og bråkjekk. Konsekvensen er Norges Banks største omdømmekrise siden byggeskandalen i 1986.Tapet av tillit er mye større denne gangen. Hvor stort vil tiden vise. Det kan stå om Norges Banks uavhengighet.

Sentralbanksjef Øystein Olsen tror mediestormen vil legge seg snart. Jeg tror Olsen tar feil. Hvis jeg var redaktør i Dagens Næringsliv, eller VG, ville jeg samle en ulveflokk av landets dyktigste journalister til å fotfølge Norges Bank og Nikolai Tangen inn i solnedgangen.

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden