Brussel | 20/04

Brusselbrevet uke 16

EU som supermakt, Vestagers langfinger, nye handelsavtaler, middelalderske fiskerettigheter, sirkulærøkonomi, Paal Frisvold kommenterer norsk sjømatnæring i Brussel, Ukens restauranttips.

Brusselbrevet

Mailchimp_euflagg

EU – en usynlig supermakt?
Europeisk samhold i utenrikspolitikken undervurderes, og EUs reelle evne til å bruke militær, økonomisk og myk makt globalt er minst på linje med både Kina og USA, skriver Princeton-professoren Andrew Moravcsik i det anerkjente tidsskriftet Foreign Policy.

 

Silicon Valleys verste mareritt: Margrethe Vestager
På kontoret til EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager står det en statuett av en neve med en utstrakt langfinger – en passende metafor for den tidligere danske innenriksministerens holdning til multinasjonale selskaper som misbruker sin markedsposisjon eller unnviker skatt. Vestager har gått til frontalangrep på teknologigiganter som Google, Amazon og Facebook, og oppnådde politisk rockestjernestatus da hun i fjor beordret Apple til å betale 13 milliarder euro pluss renter i utestående skatt. Forrige uke intervjuet Wired Politics kvinnen som får Silicon Valley til å skjelve i buksene.

 

Offentlig høring om energigjenvinning 15. mai
Den 26. januar la Europakommisjonen frem en meddelelse om energigjenvinningens rolle i Sirkulærøkonomien (The role of waste-to-energy in the circular economy). Den økonomiske og sosiale komitéen utarbeider for tiden sin innstilling til denne meddelelsen, og inviterer i den forbindelse interessenter til en offentlig høring i Brussel 15. mai. Program og påmeldingsskjema er tilgjengelig her.

 

Godbiter for eksperter på elektrisk og elektronisk avfall
18. april oversendte Europakommisjonen tre rapporter og en gjennomføringsforordning til Europaparlamentet og Rådet, vedrørende Direktivet for avfall fra elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) (2012/19/EU). Rapportene håndterer mål for resirkulering og gjenbruk av EE-avfall, utøvelse av Kommisjonens forskriftsmyndighet under direktivet, og gjennomgang av direktivets omfang, frister for måloppnåelse og muligheten for å sette individuelle innsamlingsmål for individuelle kategorier EE-avfall. Gjennomføringsforordningen, som er merket EØS-relevant, innfører en felles metode for å regne ut vekten av elektrisk og elektronisk utstyr i hvert medlemslands marked, og mengden EE-avfall som genereres av dette.

Handelsavtale med søramerikansk handelsblokk
Første forhandlingsrunde om en frihandelsavtale mellom EFTA-landene og den søramerikanske handelsblokken MERCOSUR vil finne sted i Buenos Aires i juni. En avtale med MERCOSUR er viktig for å sikre nye muligheter for norsk næringsliv i voksende markeder for kjemiske produkter, maskiner, utstyr, sjømat, gass, maritim transport og energirelaterte tjenester.

EU gjennomførte nylig den 27. forhandlingsrunden om sin egen frihandelsavtale med MERCOSUR, og det forventes at en avtale vil stå klar innen utgangen av året. EUs frihandelsavtaler er mye mer omfattende og gjennomført enn EFTAs avtaler, som i stor grad avhenger av Verdens handelsorganisasjons regler for blant annet immaterielle rettigheter og tvisteløsning. Norge vil likevel måtte tilpasse sin lovgivning til eventuelle endringer i EUs lovgivning som følge av den nye handelsavtalen, uten at dette automatisk gir norske bedrifter like konkurransevilkår som bedrifter fra EUs medlemsland i MERCOSUR.


Brexit Corner

I oppløpet til folkeavstemningen om Storbritannias fremtid i EU kalte Boris Johnson EUs fiskeripolitikk for «galskap», mens Nigel Farage ledet en armada med fiskebåter opp Themsen under banneret «vi vil ha våre farvann tilbake!». Johnson og Farage fikk det som de ville i folkeavstemningen, men farvannene må de fortsette å dele – i hvert fall hvis Danmark får det som de vil. FNs havrettskonvensjon krever nemlig respekt for tradisjonelle fiskerirettigheter for andre stater innenfor et lands farvann, og danske myndigheter hevder nå at danske fiskere har hatt tilgang til Storbritannias farvann siden 1400-tallet. I dag får danske fiskere ca. 40% av sin fangst innenfor Storbritannias eksklusive økonomiske sone som strekker seg 200 nautiske mil fra øyriket.

 

Screen Shot 2016-04-14 at 15.54.41

Europaparlamentet holder gruppe- og komitémøter i Brussel:

  • 24. april: Fiskerikomitéen holder høring om ilandføringsplikt og tildeling av fiskerikvoter.
  • 25. april: Miljøkomitéen diskuterer utslippsreduksjoner i landsektoren (LULUCF), lavutslippsmobilitet og minimumskrav for fracking.
  • 25. april: Økonomikomitéen stemmer over lovforslag for FinTech.
  • 25. april: Sysselsettingskomitéen diskuterer utstasjoneringsdirektivet, minstelønnsordninger, samarbeidsøkonomi, geoblokking, samt sikkerhet og helse på arbeidsplassen.
  • 25. april: Komitéen for industri, energi og forskning stemmer over lovforslag for energimerking, digitalisering og 5G, og diskuterer elektrisitetsmarked og neste programperiode for Horisont 2020.
24. april: “Who’s afraid of the Trump effect in international climate politics?” Instituttet for europeiske studier inviterer til forelesning. Meld deg på her. Brussel.
25.–27. april: Sjømatmessen “Seafood Expo Global”. Brussel.
26. april: Eurelectric arrangerer paneldiskusjon om Vinterpakken. Brussel.
27. april: European Aluminium inviterer til seminar om lavutslippsmobilitet. Brussel.

27. april: Maktsnakk: Journalistene Elin Sørsdahl og Alf Ole Ask har fotfulgt Marine Le Pen over lengre tid. Kom og hør dem fortelle om hennes politikk og ambisjoner for Frankrike og Europa. Dørene åpner kl 17.30. Se arrangementet på Facebook. Geelmuyden Kiese, Brussel.

Sjømatnæringen til makten

I dag går 67% av norsk sjømateksport, til en verdi av over 60 milliarder kroner i året, til EU. Men med forestående Brexit-forhandlinger og nye handelsavtaler mellom EU og store sjømateksportører, forandres maktbalansen i Norges viktigste sjømatmarked. Skal norsk sjømatnæring beholde sin posisjon i Europa blir det stadig viktigere å ha et godt nettverk, og å få tilstrekkelig oversikt over relevante politiske prosesser. Makter norsk sjømatnæring å være på rett sted til rett tid?

Neste uke går verdens største sjømatsmesse av stabelen i Brussel. Opptil to tusen utstillere og oppimot tredve tusen deltakere fra over åtti land inntar messehallen ved Atomium-kulene. Her er alle typer sjømat og relaterte produkter og tjenester representert. I år deltar åtti norske aktører som utstillere. De fleste av dem er sjømatselskaper, men også Innovasjon Norge og Nordland fylkeskommune stiller opp.

Hva går en slik messe ut på utover å treffes, gå i mottakelser og spise og drikke godt? Mange deltakere og utstillere vil komme i kontakt med innkjøpere fra hele verden. De som bestiller sjømatprodukter til de store matkjedene, forhandlerne og restaurantene. Fra en spørreundersøkelse i 2015 kom det frem at 82 prosent av deltakerne påvirker innkjøpsbeslutninger. Men messen er også en viktig arena for å se og lære – for å følge med i trender og utvikling av nye produkter, bli kjent med nye aktører og deres folk.

Flere norske arrangementer finner sted under sjømatmessen i Brussel. Sjømatalliansen og Nord-Norges Europakontor holder seminar på Thon Hotel EU. I Geelmuyden Kieses sjømatseminar ser vi på de nye utviklingstrekkene i EUs handelspolitikk. CETA-avtalen som Canada og EU har inngått er et viktig tema. Hvilke vilkår har Canada oppnådd for handel med sjømatprodukter? I hvilken grad er de bedre enn de Norge har via EØS-avtalen?

CETA-avtalen er viktig blant annet fordi den legger føringer på de forestående Brexit-forhandlingene. Norge er spesielt sårbart fordi våre rettigheter og plikter i EØS-avtalen overfor Storbritannia vil opphøre den dagen britene forlater EU. Norske myndigheter gjør sitt ytterste for å unngå et tidsgap mellom Brexit og en ny norsk avtale med Storbritannia. Kommer vi i tidsklemma, som sikkert vil bli et viktig forhandlingstrekk, vil vi kunne bli presset til å godta dårlige vilkår.

Derfor må sjømatnæringen gjøre hjemmeleksen sin i god tid før forhandlingene starter. Den jobben starter i Brussel neste uke.

Paal Frisvold
Daglig leder, GK Brussel

Tommel opp

Ukens spis:

Rett ved Boniface-kirken ligger Yamato – stedet å gå hvis du vil ha japansk mat, men er lei av sushi. Den knøttlille restauranten serverer enorme retter med svin, ris og ramen til en billig penge, akkompagnert av noe så spesielt som japansk-belgisk øl. Serveringen er rask og effektiv når du først har satt deg ned. Litt venting på ledig plass må påregnes, men det er det verdt!

Ukens spis:

Grapevine på Place du Luxembourg er stedet der Brussels unge og lovende møtes til uformell mingling hver torsdag ettermiddag. Stedet byr på og et stort øl- og vinutvalg, med allsidig musikk som tilbehør etter at solen har gått ned. På dagtid er dessverre Grapevine langt mindre tiltagende, med ihjelkokt pasta som er like smakløs som servitørene, og priser som ikke står i stil med kvaliteten. Alt i alt vil vi kun anbefale at du drar på Grapevine mett, og etter mørkets frembrudd.